Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Carbaglu (carglumic acid) – Preparatomtale - A16AA05

Updated on site: 05-Oct-2017

Medikamentets navnCarbaglu
ATC-kodeA16AA05
Stoffcarglumic acid
ProdusentOrphan Europe S.A.R.L.

1.LEGEMIDLETS NAVN

Carbaglu 200 mg dispergerbare tabletter

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

2.1Generell beskrivelse

Hver tablett inneholder 200 mg kargluminsyre.

2.2 Kvalitativ og kvantitativ sammensetning

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1

3.LEGEMIDDELFORM

Dispergerbar tablett

Tablettene er hvite og avlange, med tre delestreker og gravert på én side.

Tabletten kan deles i to like deler.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Carbaglu er indisert for behandling av

hyperammonemi som skyldes primær mangel på N-acetylglutamatsyntase.

hyperammonemi som skyldes isovaleriansyremi.

hyperammonemi som skyldes metylmalonsyreemi.

hyperammonemi som skyldes propionsyreemi.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Carbaglu-behandling skal startes opp under oppsyn av en lege som har erfaring med behandling av stoffskifteforstyrrelser.

Dosering:

For mangel på N-acetylglutamatsyntase:

På grunnlag av klinisk erfaring kan behandlingen startes så tidlig som i første levedag. Den daglige startdosen bør være 100 mg/kg, som kan økes til 250 mg/kg om nødvendig.

Deretter bør dosen avpasses individuelt for å vedlikeholde normale ammoniakknivåer i plasma (se avsnitt 4.4).

På lang sikt er det ikke nødvendigvis påkrevet å øke dosen alt etter kroppsvekten, så lenge adekvat stoffskiftekontroll oppnås; daglige doser varierer mellom 10 mg/kg og 100 mg/kg.

Mottakelighetstest for kargluminsyre

Det anbefales å teste individuell mottakelighet for kargluminsyre før noen langtidsbehandling initieres. For eksempel :

-Hos et komatøst barn, begynn med en dose på 100 til 250 mg/kg/dag og mål ammoniakkonsentrasjonen i plasma minst før hver administrering. Konsentrasjonen skal bli normal innen få timer etter begynnelsen av Carbaglu-behandlingen.

-Hos en pasient med moderat hyperammonemia, gi en testdose på 100 til 200 mg/kg/dag i 3 dager sammen med konstant proteininntak, og utfør gjentatte målinger av ammoniakkonsentrasjonen i plasma (før og en time etter måltidet). Juster dosen for å vedlikeholde normale ammoniakknivåer i plasma.

For isovaleriansyremi, metylmalonsyreemi og propionsyreemi:

Behandlingen bør starte ved hyperammonemi hos organiske acidemipasienter. Den innledende daglige dosen bør være 100 mg/kg, opp til 250 mg/kg om nødvendig.

Den bør deretter justeres individuelt for å opprettholde normale ammoniakknivåer i plasma (se pkt. 4.4).

Administrasjonsmåte:

Dette legemidlet er KUN til oral bruk (svelging eller via en nesesonde, om nødvendig).

På grunnlag av farmakokinetiske data og klinisk erfaring anbefales det å dele den totale daglige dosen i to til fire doser som gis før måltidene eller ernæringsprosedyrene. Deling av tablettene i to tillater de fleste nødvendige doseringer. Av og til kan det også være nyttig å bruke en kvart tablett for å avpasse doseringen som er foreskrevet av legen.

Tablettene skal løses opp i minst 5-10 ml vann og inntas straks eller administreres gjennom en sprøyte (ved et raskt trykk) via nasogastrisk sonde.

Oppløsningen har en litt syrlig smak.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for det aktive stoffet eller et av hjelpestoffene

Amming er kontraindisert ved bruk av kargluminsyre (se pkt. 4.6 og 5.3).

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Terapeutisk kontroll

Ammoniakk- og aminosyrenivået i plasma skal holdes innenfor normale grenser.

Siden det foreligger svært få opplysninger om sikkerhet for kargluminsyre, anbefales systematisk overvåking av lever-, nyre- og hjertefunksjoner og av hematologiske parametre.

Kontroll med næringstilførsel

Restriksjoner i proteininntaket og arginintilskudd kan være indisert i tilfelle lav toleranse for protein.

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Det er ikke utført noen spesifikke interaksjonsstudier.

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det finnes ingen kliniske data med hensyn på graviditeter eksponert for kargluminsyre. Dyrestudier viste liten toksisitet med hensyn til utvikling (se pkt. 5.3). Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til gravide kvinner.

Amming

Selv om det ikke er kjent hvorvidt kargluminsyre skilles ut i morsmelk hos menneske, er det påvist i melk hos diegivende rotter (se pkt. 5.3). Amming er derfor kontraindisert ved bruk av kargluminsyre (se pkt. 4.3).

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Rapporterte bivirkninger er angitt under, etter organklassesystem og frekvens. Frekvenser er definert som: svært vanlige (≥ 1/10), vanlige (≥1/100 til 1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til 1/100), sjeldne

(≥ 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data.

Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad.

- Bivirkninger ved mangel på N-acetylglutamatsyntase

 

Undersøkelser

Mindre vanlige: økte transaminaser

 

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige: økt svette

 

 

Ikke kjent: utslett

 

- Bivirkninger ved organisk acidemi

 

 

 

 

Hjertesykdommer

Mindre vanlige: bradykardi

 

 

 

 

Gastrointestinale sykdommer

Mindre vanlige: diaré, oppkast

 

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på

Mindre vanlige: pyreksi

 

administrasjonsstedet

 

 

 

 

 

Hud- og underhudssykdommer

Ikke kjent: utslett

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Annex V.

4.9Overdosering

Hos en pasient som ble behandlet med kargluminsyre, hvor dosen ble øket opp til 750 mg/kg/dag, oppstod forgiftningssymptomer som kan betegnes som en sympatikomimetisk reaksjon: takykardi, sterk svetting, økt bronkiesekresjon, økt kroppstemperatur og rastløshet. Disse symptomene avtok da dosen ble redusert.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Aminosyrer og derivater; ATC-Kode: A16A A05

Virkningsmekanisme

Kargluminsyre har en struktur som kan sammenlignes med N-acetylglutamat, som er den naturlig forekommende aktivator av carbamoylfosfatsyntetase, det første enzymet i ureasyklusen.

In vitro-undersøkelser har påvist at kargluminsyre aktiverer carbamoylfosfatsyntetase i leveren. Til tross for at carbamoylfosfatsyntetase har lavere affinitet for kargluminsyre enn for N-acetylglutamat, har in vivo–undersøkelser med rotter vist at kargluminsyre stimulerer carbamoylfosfatsyntetase, og at den er mye mer effektiv enn N-acetylglutamat når det gjelder å beskytte mot ammoniakkforgiftning. Dette kan forklares ved hjelp av følgende observasjoner:

i) Den mitokondrielle membranen er mer gjennomtrengelig for kargluminsyre enn for N- acetylglutamat.

ii) Kargluminsyre er mer motstandsdyktig enn N-acetylglutamat overfor hydrolyse av aminoacylase som befinner seg i cytosol.

Farmakodynamiske effekter

Andre undersøkelser er foretatt med rotter under forskjellige eksperimentforhold som fører til økt ammoniakkforekomst (sult, proteinfri eller proteinrik diett). Det viste seg at kargluminsyre reduserte ammoniakknivået i blodet og økte ureanivået i blod og urin, mens innholdet av carbamoylfosfatsyntetase-aktivatorer i leveren økte betydelig.

Klinisk effekt og sikkerhet

Hos pasienter med mangel på N-acetylglutamatsyntase, viste det seg at kargluminsyre førte til en hurtig normalisering av ammoniakknivåer i plasma, som regel i løpet av 24 timer. Når behandlingen ble iverksatt før noen permanent hjerneskade, viste pasientene normal vekst og psykomotorisk utvikling.

Hos pasienter med organisk acidemi (nyfødte og ikke-nyfødte), induserte behandlingen med kargluminsyre en rask senkning i ammoniakknivåene i plasma, noe som dermed reduserte risikoen for nevrologiske komplikasjoner.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Kargluminsyres farmakokinetikk er studert hos friske, frivillige menn ved å bruke både radiomerket og ikke-merket produkt.

Absorpsjon

Det estimeres at omtrent 30 % kargluminsyre absorberes etter en enkeltdose på 100 mg/kg kroppsvekt. Ved dette dosenivået ble det oppnådd maksimalkonsentrasjon på 2,6 µg/ml (median; spredning: 1,8- 4,8) etter tre timer (median; spredning: 2-4) hos 12 frivillige som fikk Carbaglu tabletter.

Distribusjon

Plasmaeliminasjonskurven for kargluminsyre er tofaset med en rask fase i løpet av de første 12 timene etter administering etterfulgt av en langsom fase (terminal halveringstid på opptil 28 timer). Diffusjon inn i erytrocyttene forekommer ikke. Proteinbinding er ikke bestemt.

Metabolisme

En del av kargluminsyre metaboliseres. Det er antydet at bakteriefloraen i tarmen kan bidra til innledningen av degraderingsprosessen, avhengig av dens aktivitet, og på den måten føre til varierende grad av metabolisme av molekylet. En metabolitt som er identifisert i fæces er glutaminsyre. Metabolitter detekteres i plasma med maksimalkonsentrasjon etter 36-48 timer og med en meget langsom reduksjon (halveringstid rundt 100 timer).

Sluttproduktet av kargluminsyre-metabolismen er karbondioksid som utskilles via lungene.

Eliminasjon

Etter en enkelt oral dose på 100 mg/kg kroppsvekt ble 9 % av dosen utskilt uendret i urinen og opptil 60 % i fæces.

Plasmanivåer av kargluminsyre ble målt hos pasienter i alle aldersgrupper, fra nyfødte barn til tenåringer, som ble behandlet med forskjellige daglige doser (7 – 122 mg/kg/dag). Verdienes variasjonsbredde stemte overens med den som ble målt hos friske voksne, selv hos nyfødte barn. Uansett dagsdose avtok verdiene langsomt i løpet av 15 timer til nivåer omkring 100 ng/ml.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Farmakologiske sikkerhetsstudier har vist at når Carbaglu ble gitt i orale doser på 250, 500, 1000 mg/kg, hadde det ingen statistisk signifikant effekt på åndedrett, sentraltnervesystem og kardiovaskulært system.

Carbaglu viste ingen betydelig mutagen aktivitet i et stort antall genotoksisitetstester utført in vitro (Ames prøve, human lymfocyttmetafaseanalyse) og in vivo (mikronukleustest hos rotte).

Engangsdoser på kargluminsyre opp til 2 800 mg/kg oralt og 239 mg/kg intravenøst, medførte ikke økt dødelighet eller unormale kliniske tegn hos voksne rotter. Hos nyfødte rotter som fikk kargluminsyre daglig oralt i 18 dager samt hos unge rotter som fikk kargluminsyre daglig i 26 uker, ble den såkalte No Observed Effect Level (NOEL) fastslått til 500 mg/kg/dag og den såkalte No Observed Adverse Effect Level (NOAEL) ble fastslått til 1 000 mg/kg/dag.

Det er ikke observert bivirkninger med hensyn på fertilitet hos menn eller kvinner. Hos rotte og kanin ble det ikke observert embryotoksisitet, føtotoksisitet eller teratogenisitet ved maternale toksiske doser hvilket ga henholdsvis 50 og 7 ganger så stor eksponering hos rotte og kanin som hos menneske.

Kargluminsyre utskilles i melk hos diegivend rotter, og selv om utviklingsparametrene ikke ble påvirket, var det noen effekter på kroppsvekt / økning i kroppsvekt hos avkom som diet rotter som ble behandlet med 500 mg/kg/dag. Det var også høyere mortalitet hos avkom av rotter som ble behandlet med 2000 mg/kg/dag, en dose som forårsaket toksisitet for mor.

Maternal systemisk eksponering hos rotte etter 500 og 2000 mg/kg/dag var henholdvis 25 og 70 ganger høyere enn forventet eksponering hos menneske.

Det er ikke foretatt noen studie av karsinogenisitet med kargluminsyre.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Mikrokrystallinsk cellulose natriumlaurylsulfat hypromellose krysskarmellosenatrium silika, kolloidal vannfri natriumstearylfumarat

6.2Uforlikeligheter

Ikke relevant

6.3Holdbarhet

36 måneder

Etter åpning av beholder: 1 måned

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2°C - 8°C).

Etter åpning av tablettbeholder:

Skal ikke oppbevares i kjøleskap.

Skal ikke oppbevares over 30 C.

Hold beholderen tett lukket for å beskytte mot fuktighet.

6.5Emballasjetype og -innhold

Tablettbeholdere av polyetylen av høy densitet med 5, 15 eller 60 tabletter; lukkes med et lokk med barnesikring av polypropylen med tørremiddel.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Orphan Europe SARL

Immeuble “Le Wilson”

70, Avenue du Général de Gaulle F-92800 Puteaux

Frankrike

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/02/246/001/NO (15 dispergerbare tabletter)

EU/1/02/246/002/NO (60 dispergerbare tabletter)

EU/1/02/246/003/NO (5 dispergerbare tabletter)

9.MT-DATO FOR FØRSTE GANG/SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 24. januar 2003

Dato for siste fornyelse: 20. mai 2008

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemiddel er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency, EMA) http://www.ema.europa.eu/.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter