Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Dynastat (parecoxib sodium) – Preparatomtale - M01AH04

Updated on site: 06-Oct-2017

Medikamentets navnDynastat
ATC-kodeM01AH04
Stoffparecoxib sodium
ProdusentPfizer Limited

1.LEGEMIDLETS NAVN

Dynastat 40 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hvert hetteglass inneholder 40 mg parekoksib (som 42,36 mg parekoksibnatrium). Etter rekonstitu- ering er konsentrasjonen av parekoksib 20 mg/ml. Hver 2 ml av rekonstituert pulver inneholder 40 mg parekoksib.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose.

Etter rekonstituering i natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning inneholder Dynastat ca. 0,44 mmol natrium per hetteglass.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning (pulver til injeksjonsvæske).

Hvitt til off-white pulver.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Til korttidsbehandling av postoperativ smerte hos voksne.

Beslutningen om å forskrive en selektiv cyklooksygenase-2 (COX-2)-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko (se pkt. 4.3 og 4.4).

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Anbefalt dose er 40 mg administrert intravenøst (i.v.) eller intramuskulært (i.m.) etterfulgt av 20 mg eller 40 mg hver 6. til 12. time etter behov, men maksimalt 80 mg/dag.

Da den kardiovaskulære risikoen ved COX-2-spesifikke hemmere kan øke med dose og varighet av eksponering, skal behandlingen ha så kort varighet som mulig og laveste effektive daglige dose brukes. Det er kun begrenset erfaring med Dynastat-behandling i mer enn tre dager.

Samtidig bruk med opioidanalgetika

Opioidanalgetika kan brukes samtidig med parekoksib, med dosering som beskrevet i avsnittet over. I alle kliniske undersøkelser ble parekoksib administrert ved faste tidsintervaller, mens opioider ble dosert ved behov.

Eldre

Det er vanligvis ikke nødvendig med dosejustering hos eldre pasienter ( 65 år). Til eldre som veier mindre enn 50 kg skal imidlertid behandlingen initieres med halvparten av anbefalt dose Dynastat og maksimum daglig dose reduseres til 40 mg (se pkt. 5.2).

Nedsatt leverfunksjon

Det finnes ikke klinisk erfaring fra pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score ≥10). Derfor er bruk hos disse pasientene kontraindisert (se pkt. 4.3 og 5.2).

Det er vanligvis ikke nødvendig med dosejustering til pasienter med lett nedsatt leverfunksjon (Child- Pugh score 5 – 6). Dynastat bør igangsettes med forsiktighet og som halvparten av vanlig anbefalt dose til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score 7 – 9) og maksimal daglig dose bør reduseres til 40 mg.

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml/min) eller pasienter som kan være disponert for væskeretensjon, skal parekoksib initieres ved laveste anbefalte dose (20 mg) og pasientens nyrefunksjon skal følges nøye (se pkt. 4.4 og 5.2). På basis av farmakokinetikken er det ikke nødvendig med justering av dosen til pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 – 80 ml/min).

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av parekoksib hos barn under 18 år er ikke undersøkt. Ingen kliniske data er tilgjengelig. Parekoksib anbefales derfor ikke til disse pasientene.

Administrasjonsmåte

Intravenøs bolusinjeksjon kan gis raskt og direkte i en vene eller en eksisterende intravenøs tilgang. Intramuskulær injeksjon bør gis langsomt og dypt i muskelen (se pkt. 6.6 for instruksjon vedrørende oppløsning).

Utfelling kan forekomme dersom Dynastat blandes med løsninger som inneholder andre legemidler. Dynastat skal derfor ikke blandes med andre legemidler, verken under oppløsning eller injeksjon. Hos pasienter hvor det samme i.v. infusjonssettet skal benyttes til å injisere et annet legemiddel, må infusjonssettet skylles grundig med en løsning man vet er kompatibel før og etter injeksjonen med Dynastat.

Etter oppløsning med akseptable oppløsningsvæsker, skal Dynastat kun injiseres i.v. eller i.m. eller inn i i.v. infusjonssett med:

natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning til injeksjons-/infusjonsvæske

glukose 50 mg/ml (5 %) infusjonsvæske, oppløsnig

natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45 %) og glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning for injeksjons- /infusjonsvæske

eller

Ringer-laktat injeksjonsvæske, oppløsning

Injeksjon inn i et eksisterende intravenøst infusjonssett med glukose 50 mg/ml (5%) i Ringer-laktat injeksjonsvæske, oppløsning eller andre i.v. væsker som ikke er ført opp på listen ovenfor anbefales ikke, da det kan føre til utfelling fra oppløsningen.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Tidligere alvorlig allergisk reaksjon mot noe legemiddel, spesielt hudreaksjoner som f.eks. Stevens- Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme, eller pasienter med kjent overfølsomhet mot sulfonamider (se pkt. 4.4 og 4.8).

Aktivt magesår eller gastrointestinal (GI) blødning.

Pasienter som har utviklet bronkospasme, akutt rhinitt, nesepolypper, angioneurotisk ødem, urtikaria eller andre allergilignende reaksjoner etter å ha tatt acetylsalisylsyre eller NSAIDs inklusive COX-2 (cyklooksygenase-2)-hemmere.

Tredje trimester av graviditeten og amming (se pkt. 4.6 og 5.3).

Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumalbumin <25 g/l eller Child-Pugh score ≥10).

Inflammatorisk tarmsykdom.

Hjertesvikt (NYHA II-IV).

Behandling av postoperativ smerte etter koronar bypass-kirurgi (CABG) (se pkt. 4.8 og 5.1).

Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Dynastat har blitt undersøkt i dental-, ortopedisk-, gynekologisk- (i hovedsak hysterektomi) og koronar bypass-kirurgi. Det foreligger liten erfaring fra andre typer kirurgi, for eksempel gastrointestinal eller urologisk kirurgi.

Annen administrasjonsvei enn i.v. eller i.m. (for eksempel intraartikulær, intratekal) er ikke undersøkt og skal ikke brukes.

På grunn av risiko for mer bivirkninger ved høyere doser av parekoksib, andre COX-2-hemmere og NSAIDs, bør pasienter som behandles med parekoksib følges opp etter doseøkning, og ved fravær av en bedret effekt bør andre terapeutiske muligheter vurderes (se pkt. 4.2). Det er kun begrenset erfaring med Dynastat-behandling i mer enn tre dager.

Dersom pasienter blir verre under behandlingen med tanke på funksjonen i noen av organsystemene beskrevet ovenfor, skal nødvendige tiltak iverksettes og seponering av behandling med parekoksib skal vurderes.

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1mmol natrium (23 mg) per dose, og er derfor hovedsakelig vurdert som natriumfritt.

Kardiovaskulær

COX-2-hemmere har blitt forbundet med økt risiko for kardiovaskulære og trombotiske bivirkninger ved langtidsbruk. Nøyaktig hvor stor risiko som er forbundet med en enkeltdose er ikke fastslått, heller ikke nøyaktig sammenheng mellom behandlingsvarighet og økt risiko.

Pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) skal kun behandles med parekoksib etter nøye vurdering (se 5.1).

Nødvendige tiltak må gjennomføres og seponering av parekoksib-behandling bør vurderes hvis det oppstår kliniske tegn på forverring av spesifikke kliniske symptomer hos disse pasientene . Dynastat har ikke blitt undersøkt ved andre kardiovaskulære revaskulariseringsprosedyrer enn koronar bypass- kirurgi (CABG). Studier utført ved andre operasjons-prosedyrer enn koronar bypass-kirurgi inkluderte kun pasienter med ASA (American Society of Anaesthesiology) klinisk status klasse I-III.

Acetylsalisylsyre og andre NSAIDs

COX-2-selektive hemmere erstatter ikke acetylsalisylsyre som profylakse mot kardiovaskulær tromboembolisk sykdom, på grunn av manglende platehemmende effekt. Platehemmende behandling

skal derfor ikke avsluttes (se pkt. 5.1). Forsiktighet må utvises når Dynastat gis samtidig med warfarin og andre perorale antikoagulantia (se pkt. 4.5). Samtidig behandling med parekoksib og andre NSAIDs som ikke er ASA bør unngås.

Dynastat kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon (se pkt. 5.1). I isolerte tilfeller er forverring av infeksjoner i bløtvev beskrevet i forbindelse med bruk av NSAIDs og i ikke-kliniske studier med Dynastat. (se pkt. 5.3). I tillegg må man utvise forsiktighet og kontrollere operasjonssåret for infeksjonstegn hos kirurgiske pasienter som behandles med Dynastat.

Gastrointestinale

Øvre gastrointestinale (GI) komplikasjoner (perforasjoner, sår eller blødninger (PUB’s)), noen med fatale følger, har forekommet hos pasienter som ble behandlet med parekoksib. Forsiktighet anbefales ved behandling hos pasientene som har størst risiko for å utvikle gastrointestinale komplikasjoner med NSAIDs; eldre, pasienter som bruker andre NSAIDs eller acetylsalisylsyre samtidig, glukokortikoider, selektive serotoninreopptakshemmere, pasienter som inntar alkohol eller pasienter som tidligere har hatt gastrointestinal sykdom, som sår eller GI-blødning. Det er en ytterligere økt risiko for gastrointestinale bivirkninger (gastrointestinal sårdannelse eller andre gastrointestinale komplikasjoner), når parekoksib tas samtidig med acetylsalisylsyre (også ved lave doser).

Hudreaksjoner

Alvorlige hudreaksjoner, inklusive erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt og Stevens-Johnsons syndrom (noen av dem fatale) er blitt rapportert etter markedsføringstidspunkt hos pasienter som har fått parekoksib. I tillegg er fatale tilfeller av toksisk epidermal nekrolyse rapportert ved bruk av valdekoksib (den aktive metabolitten av parekoksib) etter markedsføringstidspunktet og kan ikke utelukkes for parekoksib (se pkt. 4.8). Pasienter synes å ha høyest risiko for å oppleve disse reaksjonene tidlig i behandlingsperioden; de fleste tilfellene oppstår i løpet av den første behandlings- måneden.

Behandlende lege må ta hensiktsmessige forholdsregler for å monitorere alvorlige hudreaksjoner under behandlingen, f.eks. flere pasientkonsultasjoner. Pasienter skal rådes til å umiddelbart underrette deres lege om enhver plutselig hudforandring.

Parekoksib skal seponeres ved første tegn til hudutslett, mukosale lesjoner eller andre tegn til overfølsomhet. Alvorlige hudreaksjoner er kjent for å forekomme med NSAIDs inkludert selektive COX-2-hemmere så vel som andre legemidler. Allikevel synes hyppigheten av rapporterte alvorlige hudreaksjoner å være høyere for valdekoksib (den aktive metabolitten av parekoksib) sammenliknet med andre selektive COX-2-hemmere. Pasienter som har sulfonamidallergi kan ha større risiko for hudreaksjoner (se pkt. 4.3). Pasienter uten kjent sulfonamidallergi kan også risikere alvorlige hudreaksjoner.

Overfølsomhet

Overfølsomhetsreaksjoner (anafylakse og angioødem) er rapportert hos pasienter som har fått valdekoksib og parekoksib (se pkt. 4.8.). Noen av disse reaksjonene har forekommet hos pasienter som har sulfonamidallergi (se pkt. 4.3). Behandling med parekoksib skal avsluttes ved første tegn til overfølsomhet.

Tilfeller med alvorlig hypotensjon kort tid etter administrering av parekoksib er blitt rapportert etter markedsføring av parekoksib. Noen av disse tilfellene er oppstått uten andre tegn på anafylaksi. Legen bør være forberedt på å behandle alvorlig hypotensjon.

Væskeretensjon, ødem, nyrer

I likhet med andre legemidler kjent for å hemme prostaglandinsyntesen, er væskeretensjon og ødem observert hos noen pasienter som tar parekoksib. Derfor skal parekoksib brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt hjertefunksjon, ved tidligere ødem, eller andre forhold som disponerer for, eller forverres ved væskeretensjon inkludert pasienter som behandles med diuretika eller andre med risiko for hypervolemi. Hvis det oppstår en klinisk forverring av tilstanden hos disse pasientene, skal forhåndsregler tas inkludert å avslutte behandlingen med parekoksib.

Akutt nyresvikt er rapporter i undersøkelser etter markedsføring hos pasienter som har fått parekoksib (se pkt 4.8). Siden hemming av prostaglandinsyntese kan resultere i svekket nyrefunksjon og væskeretensjon, bør forsiktighet utvises når Dynastat gis til pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2) eller hypertensjon, eller til pasienter med nedsatt hjerte- eller lever-funksjon eller andre tilstander som disponerer for væskeretensjon.

Forsiktighet må utvises når behandling med Dynastat initieres hos dehydrerte pasienter. I slike tilfeller anbefales det å rehydrere pasienten først, og så starte behandlingen med Dynastat.

Hypertensjon

I likhet med alle NSAIDs kan parekoksib føre til hypertensjon eller forverring av allerede eksisterende hypertensjon og kan i begge tilfeller bidra til økt forekomst av kardiovaskulære hendelser. Parekoksib skal brukes med forsiktighet hos pasienter med hypertensjon. Blodtrykket skal måles hyppig ved oppstart av parekoksib og gjennom hele behandlingen. Hvis blodtrykket øker signifikant skal alternativ behandling vurderes.

Nedsatt leverfunksjon

Dynastat bør brukes med forsiktighet til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score 7 - 9) (se pkt. 4.2).

Bruk med perorale antikoagulantia

Samtidig bruk av NSAIDs og perorale antikoagulantia øker risikoen for blødning. Perorale antikoagulantia inkluderer warfarin/kumarin-typen og nye antikoagulantia (f.eks. apixaban, dabigatran og rivaroksaban) (se pkt. 4.5).

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Farmakodynamiske interaksjoner

Antikoagulasjonsterapi bør monitoreres, spesielt i de første dagene etter at behandling med Dynastat initieres hos pasienter som får warfarin eller andre antikoagulantia, siden disse pasientene har en forhøyet risiko for blødningskomplikasjoner. Hos pasienter som får perorale antikoagulantia skal protrombintid INR derfor monitoreres nøye, spesielt i de første dagene etter at behandling med parekoksib initieres eller parekoksib-dosen endres (se pkt. 4.4).

Dynastat hadde ingen effekt på acetylsalisylsyre-mediert hemming av plateaggregering eller blødningstid. Kliniske forsøk indikerer at Dynastat kan gis sammen med lavdose acetylsalisylsyre ( 325 mg). Som for andre NSAIDs, er det i studier sett en forhøyet risiko for gastrointestinale sår eller

andre gastrointestinale komplikasjoner ved samtidig bruk av lavdose acetylsalisylsyre, sammenlignet med bruk av parekoksib alene (se pkt. 5.1).

Samtidig administrering av parekoksib og heparin påvirket ikke farmakodynamikken til heparin (aktivert partiell tromboplastin-tid) sammenliknet med heparin alene.

Hemming av prostaglandiner ved bruk av NSAIDs, inkludert COX-2-hemmere, kan redusere effekten av angiotensin-konverterende enzym (ACE)-hemmere, angiotensin II-antagonister, betablokkere og diuretika. Denne interaksjonen bør tas opp til vurdering hos pasienter som får parekoksib samtidig med ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister, betablokkere og diuretika.

Hos eldre pasienter med væske mangel (inkludert de som behandles med diuretika) eller de med redusert nyrefunksjon, kan samtidig bruk av NSAIDs, inkludert selektive COX-2-hemmere, sammen med ACE-hemmere eller angiotensin-II-antagonister resultere i videre skade på nyrefunksjonen, inkludert mulig akutt nyresvikt. Disse påvirkningene er vanligvis reversible.

Samtidig administrering av disse legemidlene bør derfor gjøres med forsiktighet. Pasienter skal være tilstrekkelig hydrert, og behovet for å monitorere nyrefunksjon skal vurderes ved oppstart av samtidig

behandling og deretter periodisk.

Det har vært antydet at samtidig administrering av NSAIDs og ciklosporin eller takrolimus kan øke den nefrotoksiske effekten av ciklosporin eller takrolimus på grunn av NSAID-effekter på prostaglandiner i nyrene. Nyrefunksjon bør monitoreres når parekoksibnatrium og et av disse legemidlene gis samtidig.

Dynastat kan gis samtidig med opioidanalgetika. I kliniske studier ble daglig behov for opioider redusert signifikant når det ble gitt samtidig med parekoksib.

Effekten av andre legemidler på farmakokinetikken til parekoksib (eller dets aktive metabolitt valdekoksib)

Parekoksib hydrolyseres raskt til den aktive metabolitten valdekoksib. Studier hos mennesker har vist at valdekoksib-metabolisme hovedsakelig skjer via CYP3A4 og 2C9 isoenzymer.

Valdekoksib i plasma (AUC og Cmax) økte (henholdsvis 62 % og 19 %) når legemidlet ble gitt samtidig med flukonazol (hovedsakelig en CYP2C9-hemmer), noe som indikerer at dosen av parekoksib bør reduseres hos pasienter som også får behandling med flukonazol.

Valdekoksib i plasma (AUC og Cmax) økte (henholdsvis 38 % og 24 %) når legemidlet ble gitt samtidig med ketokonazol (CYP3A4-hemmer). Imidlertid vil det vanligvis ikke være nødvendig med dosejustering for pasienter som får ketokonazol.

Effekten av enzyminduksjon har ikke blitt undersøkt. Metabolismen av valdekoksib kan øke når det gis samtidig med enzyminduserende midler som rifampicin, fenytoin, karbamazepin eller deksametason.

Effekten av parekoksib (eller dets aktive metabolitt valdekoksib) på farmakokinetikken til andre legemidler

Behandling med valdekoksib (40 mg to ganger daglig i 7 dager) ga en 3-dobling av plasmakonsentra- sjoner av dekstrometorfan (CYP2D6-substrat). Forsiktighet må derfor utvises når Dynastat gis samtidig med legemidler som metaboliseres i hovedsak via CYP2D6 og som har smalt terapeutisk vindu (f.eks. flekainid, propafenon, metoprolol).

Plasmaeksponering for omeprazol (CYP 2C19-substrat) 40 mg en gang daglig økte med 46 % etter administrering av valdekoksib 40 mg to ganger daglig i 7 dager, mens plasmaeksponeringen for valdekoksib var upåvirket. Dette indikerer at selv om valdekoksib ikke metaboliseres av CYP 2C19, kan det være en hemmer av dette isoenzymet. Forsiktighet bør derfor utvises når Dynastat administreres med legemidler som er kjent for å være substrater for CYP 2C19 (f.eks. fenytoin, diazepam eller imipramin).

I to farmakokinetiske interaksjonsstudier hos pasienter med reumatoid artritt som ukentlig fikk en fast metotreksat-dose (5–20 mg/uke som en enkeltdose, peroralt eller intramuskulært), hadde peroralt administrert valdekoksib (10 mg to ganger daglig eller 40 mg to ganger daglig) liten eller ingen effekt på steady-state plasmakonsentrasjonen av metotreksat. Forsiktighet anbefales imidlertid når metotreksat administreres samtidig med NSAIDs, fordi NSAID-administrering kan resultere i økte plasmanivåer av metotreksat. Behov for adekvat monitorering av metotreksat-relatert toksisitet skal vurderes når parekoksib og metotreksat administreres samtidig.

Samtidig administrering av valdekoksib og litium ga signifikant nedgang i litium-clearance i serum (25 %) og renal clearance (30 %) med en serumkonsentrasjon 34 % høyere enn litium gitt alene. Litium serumkonsentrasjon bør monitoreres nøye hos pasienter som får litium dersom behandling med parekoksib initieres eller endres.

Samtidig administrering av valdekoksib med glibenklamid (CYP3A4-substrat) påvirket hverken farmakokinetikken (eksponeringen) eller farmakodynamikken (blod-glukose eller insulin-nivå) av glibenklamid.

Anestetika til injeksjon

Samtidig administrering av parekoksib 40 mg i.v. med propofol (CYP 2C9-substrat) eller midazolam (CYP 3A4-substrat) påvirket hverken farmakokinetikken (metabolisme og eksponering) eller farmakodynamikken (EEG-effekter, psykomotoriske tester og oppvåkning fra sedasjon) for i.v. propofol eller i.v. midazolam. I tillegg hadde samtidig administrering av valdekoksib ingen klinisk signifikant effekt på den hepatiske eller intestinale CYP 3A4-medierte metabolismen for peroralt administrert midazolam. Administrering av 40 mg parekoksib i.v. hadde ingen signifikant effekt på farmakokinetikken for i.v. fentanyl eller i.v. alfentanil (CYP 3A4-substrater).

Anestetika til inhalasjon

Det er ikke gjort noen formelle interaksjonsstudier. I studier ved kirurgi der parekoksib ble administrert før operasjon har det ikke vært observert tegn på farmakodynamisk interaksjon hos pasienter som fikk parekoksib og inhalasjonsanestetikaene lystgass og isofluran (se pkt. 5.1).

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det antas at parekoksib kan forårsake alvorlig fødselsskade når gitt i løpet av siste trimester av svangerskapet, fordi som andre legemidler kjent for å hemme prostaglandin, kan det forårsake prematur lukking av ductus arteriosus eller nedsatt rieaktivitet. (se pkt. 4.3, 5.1 og 5.3)

NSAID-bruk i løpet av andre eller tredje trimester av graviditeten kan forårsake nyredysfunksjon hos fosteret, noe som kan føre til redusert mengde fostervann eller, i alvorlige tilfeller, oligohydramnion. Slike hendelser kan inntreffe kort tid etter oppstart av behandling og de er vanligvis reversible.

Fostervannmengden bør monitoreres nøye hos gravide kvinner som bruker NSAIDs.

Dynastat er kontraindisert i tredje trimester av svangerskapet (se pkt. 4.3).

Det finnes ingen adekvate data fra bruk av parekoksib hos gravide kvinner eller kvinner under fødsel. Imidlertid kan hemming av prostaglandinsyntesen ha en negativ innvirkning på svangerskapet. Data fra epidemiologiske studier tyder på en økt risiko for spontanabort etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Hos dyr har administrering av prostaglandinsyntesehemmere, inkludert parekoksib, vist seg å resultere i økt pre- og post-implantasjonstap og embryo-føtal dødelighet (se pkt. 5.1 og 5.3). Dynastat skal ikke brukes under første og andre trimester av graviditeten med mindre det er helt nødvendig.

Amming

Administrering av en enkeltdose parekoksib til ammende kvinner etter keisersnitt resulterte i utskillelse av en relativt liten mengde parekoksib og dets aktive metabolitt valdekoksib i morsmelk, og dette resulterte i en lav relativ dose for spedbarnet (omtrent 1 % av morens vektjusterte dose). Dynastat skal ikke administreres til kvinner som ammer (se pkt.4.3).

Fertilitet

Som for alle kjente legemidler som hemmer cyklooksygenase/prostaglandinsyntesen, er Dynastat ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide (se pkt. 4.3, 5.1 og 5.3).

Basert på virkemåten kan bruk av NSAIDs forsinke eller forhindre ruptur av eggstokkfollikler, som har blitt knyttet til reversibel infertilitet hos noen kvinner. Hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller som blir undersøkt for infertilitet, bør det vurderes å seponere bruken av NSAIDs, inkludert Dynastat.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Pasienter som opplever svimmelhet, eller trøtthet etter å ha fått Dynastat, bør la være å kjøre bil eller betjene maskiner.

4.8Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Den mest vanlige bivirkningen for Dynastat er kvalme. De mest alvorlige reaksjonene er mindre vanlig til sjelden, og inkluderer kardiovaskulære hendelser slik som myokardialt infarkt og alvorlig hypotensjon, så vel som overfølsomhet slik som anafylakse, angioødem og alvorlige hudreaksjoner. Etter koronar bypass-kirurgi har pasienter som får Dynastat en høyere risiko for blant annet kardiovaskulære/ tromboemboliske hendelser (inkludert myokardialt infarkt, slag/TIA, lungeemboli og dyp venetrombose, se pkt. 4.3 og 5.1), postoperative sårinfeksjoner eller komplikasjoner ved leging av sternale operasjonssår.

Bivirkningstabell

Følgende bivirkninger er rapportert hos pasienter som fikk parekoksib (N=5 402) i 28 placebo- kontrollerte kliniske studier. Rapporter fra erfaring etter markedsføring er listet med frekvens ”ikke kjent” fordi de respektive frekvensene ikke kan estimeres ut i fra tilgjengelig data. Innenfor hver frekvensgruppe er bivirkninger listet opp ved bruk av MedDRA terminologi og presentert i rekkefølge med avtagende alvorlighet.

Bivirkningsfrekvens

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

(≥1/10)

( 1/100 til

( 1/1000 til

( 1/10 000 til

 

 

<1/10)

<1/100)

<1/1000)

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

 

 

Faryngitt,

Unormal sternal

 

 

 

alveolær osteitt

serøs sårdrenasje,

 

 

 

 

sårinfeksjon

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Postoperativ

Trombocytopeni

 

 

 

anemi

 

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

 

 

 

 

Anafylaktisk

 

 

 

 

reaksjon

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

Hypokalemi

Hyperglykemi,

 

 

 

 

anoreksi

 

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Agitasjon,

 

 

 

 

søvnløshet

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

 

 

Hypoestesi,

Cerebrovaskulær

 

 

 

svimmelhet

sykdom

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

 

Smerter i øret

 

 

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

 

Hjerteinfarkt,

 

Sirkulatorisk

 

 

bradykardi

 

kollaps, kongestiv

 

 

 

 

hjertesvikt,

 

 

 

 

takykardi

Vaskulære sykdommer

 

 

 

 

Bivirkningsfrekvens

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

(≥1/10)

( 1/100 til

( 1/1000 til

( 1/10 000 til

 

 

<1/10)

<1/100)

<1/1000)

 

 

Hypertensjon,

Hypertensjon

 

 

 

hypotensjon

(forverring),

 

 

 

 

ortostatisk

 

 

 

 

hypotensjon

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

Respirasjonssvikt

Lungeemboli

 

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

 

 

 

Kvalme

Abdominal

Gastroduodenalsår,

Pankreatitt,

 

 

smerte,

gastroøsofageal

øsofagitt,

 

 

brekninger,

reflukssykdom,

munnødem

 

 

forstoppelse,

munntørrhet,

(perioral hevelse)

 

 

dyspepsi,

unormale

 

 

 

flatulens

gastrointestinale

 

 

 

 

lyder

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Kløe,

Ekkymose, utslett,

 

Stevens-Johnson

 

hyperhidrose

urtikaria

 

syndrom, erythema

 

 

 

 

multiforme,

 

 

 

 

eksfoliativ

 

 

 

 

dermatitt

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Ryggsmerter

Artralgi

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Oliguri

 

Akutt nyresvikt

Nyresvikt

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

 

Perifere ødemer

Asteni, smerte på

 

Overfølsomhets-

 

 

injeksjonsstedet,

 

reaksjoner

 

 

reaksjon på

 

inklusive

 

 

injeksjonsstedet

 

anafylaksi og

 

 

 

 

angioødem

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Økning i

Forhøyet

 

 

 

kreatinin

kreatininfosfokina

 

 

 

 

se, forhøyet

 

 

 

 

laktatdehydrogena

 

 

 

 

se, forhøyet

 

 

 

 

ASAT, forhøyet

 

 

 

 

ALAT, forhøyet

 

 

 

 

urinstoff

 

 

 

 

 

 

 

Skader, forgiftninger og komplikasjoner etter kirurgiske inngrep

Postoperative komplikasjoner (hudrelaterte)

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Etter at legemidlet kom på markedet har toksisk epidermal nekrolyse blitt rapportert ved bruk av valdekoksib, og kan ikke utelukkes for parekoksib (se pkt. 4.4). I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger rapportert ved bruk av NSAIDs og kan ikke utelukkes for Dynastat: bronkospasme og

hepatitt.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9Overdosering

Rapportering av overdose med parekoksib har vært assosiert med bivirkninger som også er beskrevet ved anbefalte doser av parekoksib.

I tilfelle overdose bør pasienter gis symptomatisk og understøttende behandling. Valdekoksib elimineres ikke ved hemodialyse. Forsert diurese eller alkalisering av urinen er sannsynligvis ikke nyttig på grunn av høy proteinbinding av valdekoksib.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, Koksiber, ATC-kode: M01 AH04

Parekoksib er et prodrug for valdekoksib. Valdekoksib er en selektiv cyklooksygenase-2 (COX-2)- hemmer innenfor det kliniske doseområdet. Cyklooksygenase er ansvarlig for dannelsen av prostaglandiner. To isoformer, COX-1 og COX-2, er identifisert. COX-2 er isoformen av enzymet som er vist å bli indusert av pro-inflammatoriske stimuli, og er postulert å være hovedansvarlig for syntesen av prostanoidmediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i ovulasjon, implantasjon og lukking av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjonen og sentralnervøse funksjoner (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Det kan også ha en rolle ved magesårtilheling. COX-2 er identifisert i vev omkring magesår hos menneske, men dets relevans for sårtilheling er ikke klarlagt.

Forskjellen i effekt på plateaggregering mellom enkelte COX-1-hemmende NSAIDs og COX-2- selektive hemmere, kan være av klinisk betydning hos pasienter med risiko for tromboemboliske hendelser. COX-2-selektive hemmere reduserer dannelsen av systemisk (og derfor muligens endotelial) prostasyklin uten å påvirke tromboksan i blodplatene. Den kliniske relevansen av disse observasjonene er ikke klarlagt.

Effekten av Dynastat ble dokumentert i studier ved dental-, gynekologisk- (hysterektomi), ortopedisk- (utskiftning av kne og hofteledd) og koronar bypass-operasjon. Den første merkbare smertestillende effekt ble påvist etter 7 – 13 minutter, med klinisk smertestillende effekt påvist etter 23 – 39 minutter og maks effekt innen 2 timer etter administrering av 40 mg i.v. eller i.m. Dynastat. Graden av smertestillende effekt etter en 40 mg dose var sammenlignbar med effekten av ketorolac 60 mg i.m. eller ketorolac 30 mg i.v.. Etter en enkelt dose var varigheten av den smertestillende effekten avhengig av dose og klinisk smertemodell, og den varte fra 6 til mer enn 12 timer.

Opioidsparende effekt

I en placebo-kontrollert studie ved ortopedisk og generell kirurgi (n=1050) fikk pasienter Dynastat som en initial parenteral dose på 40 mg i.v. etterfulgt av 20 mg to ganger daglig i minimum 72 timer, i tillegg til at de fikk standardbehandling inkludert pasientkontrollert smertelindring med opioider. Reduksjon i opioidbruk ved Dynastat-behandling på dag 2 og 3 var 7,2 mg og 2,8 mg (henholdsvis 37 % og 28 %). Denne reduksjonen i opioidbruk var forbundet med signifikant reduksjon i opioid- relaterte bivirkninger rapportert av pasientene. Det ble vist en ytterligere smertelindring sammenliknet med opioid brukt alene. Ytterligere studier ved andre typer operasjoner ga tilsvarende observasjoner.

Det er ingen data som tyder på at det totalt sett er mindre bivirkninger dersom opioider kombineres med parekoksib enn ved kombinasjon med placebo.

Gastrointestinale studier

Insidensen av endoskopisk observerte gastroduodenale sår eller erosjoner hos friske unge og eldre ( 65 år) personer som fikk Dynastat i korttids-studier (7 dager) (5-21 %), var statistisk signifikant lavere enn insidensen sett med NSAIDs (66-90 %), men den var høyere enn placebo (5-12 %).

CABG postoperative sikkerhetsstudier

I tillegg til rutinerapportering av uønskede medisinske hendelser, ble forhåndsbestemte utfall avgjort av en uavhengig ekspertkomité, undersøkt i to placebokontrollerte sikkerhetsstudier hvor pasientene fikk parekoksib i minst 3 dager etterfulgt av oral valdekoksib for en total behandlingsvarighet på 10- 14 dager. Alle pasientene mottok standard smertelindrende behandling i behandlingsperioden.

Pasientene fikk lavdose acetylsalisylsyre før randomisering og gjennom de to CABG-kirurgi-studiene.

I den første CABG-kirurgi-studien ble pasienter som ble behandlet med parekoksib 40 mg intravenøst to ganger daglig i minimum 3 dager, etterfulgt av behandling med valdekoksib 40 mg to ganger daglig (parekoksib/valdekoksib-gruppen) (n=311) eller placebo/placebo (n=151), evaluert i en 14 dager lang dobbelblind, placebokontrollert studie. Ni forhåndsbestemte utfall av uønskede medisinske hendelser ble evaluert (kardiovaskulære-tromboemboliske hendelser, perikarditt, hjertesvikt eller forverring av hjertesvikt, nyresvikt/-dysfunksjon, komplikasjoner ved sår i øvre del av GI, store blødninger ikke forbundet med gastrointestinale blødninger, infeksjoner, pulmonale komplikasjoner ikke forbundet med infeksjon og død). Det ble observert en signifikant (p<0,05) høyere forekomst av kardio- vaskulære/tromboemboliske hendelser (hjerteinfarkt, iskemi, cerebrovaskulære hendelser, dyp venetrombose og pulmonal embolisme) i gruppen som ble behandlet med parekoksib/valdekoksib sammenlignet med placebo/placebo behandlingsgruppen både for den intravenøse behandlings- perioden (hhv. 2,2 % og 0,0 %) og i hele studieperioden (hhv. 4,8 % og 1,3 %). Komplikasjoner i operasjonssår (de fleste involverte sternale operasjonssår) ble observert hyppigere ved behandling med parekoksib/valdekoksib.

I den andre CABG-kirurgi-studien ble fire forhåndsbestemte utfall evaluert (kardiovaskulær/trombo- embolisk; renal dysfunksjon/nyresvikt; øvre GI-sår/blødninger; komplikasjoner i operasjonssår). Pasientene ble randomisert til ulike behandlingsgrupper innen 24 timer etter gjennomgått CABG- kirurgi: parekoksib initialdose 40 mg intravenøst, deretter 20 mg intravenøst hver 12. time i minimum 3 dager etterfulgt av peroral valdekoksib (20 mg hver 12.time) (n=544) for de igjenværende dagene av den 10 dager lange behandlingsperioden; placebo intravenøst etterfulgt av peroral valdekoksib (n=544); eller placebo intravenøst etterfulgt av peroral placebo (n=548). Det ble observert en signifikant (p=0,033) høyere forekomst av kardiovaskulære/tromboemboliske hendelser i gruppen som ble behandlet med parekoksib/valdekoksib (2,0 %), sammenlignet med gruppen som ble behandlet med placebo/placebo (0,5 %). Placebo/valdekoksib-behandling ble også forbundet med en høyere forekomst av kardiovaskulære-tromboemboliske hendelser sammenlignet med placebo, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Tre av de seks kardiovaskulære-tromboemboliske hendelsene som forekom i gruppen behandlet med placebo/valdekoksib, inntraff i behandlingsperioden med placebo; disse pasientene ble ikke behandlet med valdekoksib. De forhåndsbestemte utfallene som forekom med høyest hyppighet i alle tre behandlingsgruppene var komplikasjoner i operasjonssår, inkludert postoperative sårinfeksjoner og andre hendelser ved leging av sternale operasjonssår.

Det var ingen signifikante forskjeller mellom aktiv behandling og placebo for noen av de andre forhåndsbestemte utfallene (renal dysfunksjon/svikt, øvre GI-sår komplikasjoner eller komplikasjoner i operasjonssår).

Sikkerhetsstudier ved generell kirurgi

I en stor studie (N=1050) ved større ortopediske/kirurgiske inngrep, ble pasientene behandlet med en initial dose parekoksib 40 mg intravenøst, deretter 20 mg intravenøst hver 12. time i minimum 3 dager etterfulgt av peroral valdekoksib (20 mg hver 12.time) (n=525) for de igjenværende dagene av en

10 dagers behandlingsperiode, eller placebo intravenøst etterfulgt av peroral placebo (n=525). Det ble

ikke observert signifikante forskjeller i den totale sikkerhetsprofilen, inkludert de fire forhånds- bestemte utfallene brukt i den andre CABG-kirurgi-studien beskrevet ovenfor, for parekoksib/valde- koksib sammenlignet med placebo hos disse postoperative pasientene.

Studier på blodplater

I en serie små studier med gjentatt dosering hos friske unge og eldre personer, hadde 20 mg eller 40 mg Dynastat to ganger daglig ingen effekt på plateaggregering eller blødningstid sammenlignet med placebo. Hos unge hadde 40 mg Dynastat to ganger daglig ingen klinisk signifikant effekt på acetylsalisylsyre-mediert hemming av blodplatefunksjonen (se pkt. 4.5).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Etter i.v. og i.m. injeksjon omdannes parekoksib raskt til valdekoksib, den farmakologisk aktive substansen, ved enzymatisk hydrolyse i leveren.

Absorpsjon

Valdekoksib etter en enkelt dose Dynastat, målt både som areal under plasmakonsentrasjon mot tid- kurven (AUC) og maksimal konsentrasjon (Cmax), er tilnærmet lineær i området for klinisk relevante doser; AUC og Cmax etter dosering to ganger daglig er lineær opp til 50 mg i.v. og 20 mg i.m. Steady- state plasmakonsentrasjon for valdekoksib ble nådd innen 4 dager med dosering to ganger daglig.

Etter enkeltdose på 20 mg parekoksib i.v. og i.m. , oppnås Cmax for valdekoksib etter henholdsvis ca. 30 minutter og ca. en time. Eksponeringen for valdekoksib var lik både med hensyn til AUC og Cmax etter i.v. og i.m. administrering. Eksponering for parekoksib var lik etter i.v. og i.m. administrering med hensyn til AUC. Gjennomsnittlig Cmax for parekoksib etter i.m. dosering var lavere sammenliknet med bolus i.v.-dosering, dette tilskrives langsommere ekstravaskulær absorpsjon etter i.m. administrering. Denne forskjellen blir ikke sett som klinisk viktig siden Cmax for valdekoksib er sammenliknbar etter i.m. og i.v. administrering av parekoksib.

Distribusjon

Distribusjonsvolum for valdekoksib etter i.v. administrering er ca. 55 l. Plasmaproteinbinding er omtrent 98 % over konsentrasjonsområdet oppnådd med høyeste anbefalte dose, 80 mg/dag. Valdekoksib, men ikke parekoksib, fordeles i stor grad inn i erytrocytter.

Biotransformasjon

Parekoksib omdannes raskt og tilnærmet fullstendig til valdekoksib og propionsyre in vivo, med en plasma halveringstid på ca. 22 minutter. Eliminering av valdekoksib skjer ved omfattende metabolisme i lever, som involverer flere reaksjonsveier, inkludert cytokrom P450 (CYP) 3A4 og CYP 2C9 isoenzymer og glukuronidering (ca. 20 %) av sulfonamid-gruppen. En hydroksylert metabolitt av valdekoksib (via CYP-metabolisme) som er aktiv som en COX-2-hemmer har blitt identifisert i human plasma. Den utgjør ca. 10 % av konsentrasjonen av valdekoksib; på grunn av denne metabolittens lave konsentrasjon forventes den ikke å bidra til noen signifikant klinisk effekt etter administrering av terapeutiske doser parekoksib.

Eliminasjon

Valdekoksib elimineres via levermetabolisme med mindre enn 5 % uendret valdekoksib gjenfunnet i urinen. Ikke noe uomdannet parekoksib kan påvises i urin og kun så vidt påvisbare mengder i fæces. Omtrent 70 % av dosen utskilles i urin som inaktive metabolitter. Plasma clearance (CLp) for valdekoksib er ca. 6 l/time. Etter i.v. eller i.m. dosering av parekoksib er eliminasjons-halveringstiden (t1/2) for valdekoksib ca. 8 timer.

Eldre

Dynastat er blitt gitt til 335 eldre pasienter (65 – 96 år gamle) i farmakokinetiske og terapeutiske studier. Hos friske eldre personer ble den tilsynelatende orale clearance av valdekoksib redusert, noe som resulterte i omtrent 40 % høyere plasmaeksponering for valdekoksib sammenlignet med friske unge personer. Ved justering for kroppsvekt var steady-state plasmaeksponeringen for valdekoksib 16 % høyere hos eldre kvinner sammenliknet med eldre menn (se pkt. 4.2).

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med varierende grad av nedsatt nyrefunksjon som har fått 20 mg i.v. Dynastat ble parekoksib raskt fjernet fra plasma. Fordi renal eliminasjon av valdekoksib har liten betydning for dets fordeling, ble det ikke funnet noen forskjell i clearance av valdekoksib selv hos pasienter med betydelig nedsatt nyrefunksjon eller hos pasienter som får dialyse (se pkt. 4.2).

Nedsatt leverfunksjon

Moderat nedsatt leverfunksjon resulterte ikke i redusert hastighet eller mengde parekoksib omdannet til valdekoksib. Hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh skala 7 –9) bør behandling initieres med halvparten av vanlig anbefalt dose Dynastat, og maksimal daglig dose bør reduseres til 40 mg, siden eksponering for valdekoksib var mer enn fordoblet (130 %) hos disse pasientene. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon har ikke blitt undersøkt og derfor anbefales ikke Dynastat til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.2 og 4.3).

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi eller toksisitetstester ved gjentatt dosering ved to ganger maksimal human eksponering for parekoksib. I toksisitetstester ved gjentatt dosering på hunder og rotter, var imidlertid den systemiske eksponeringer for valdekoksib (den aktive metabolitten av parekoksib) omtrent

0,8 ganger den systemiske eksponeringen hos eldre mennesker ved maksimal anbefalt dosering på 80 mg daglig. Ved høyere doser ble det sett forverring og forsinket tilheling av hudinfeksjoner, en effekt som trolig er assosiert med COX-2-hemming.

I tester for reproduksjons-toksisitetstester hos kanin ble det sett post-implantasjonstap, resorpsjoner og nedsatt fostervekt ved doser som ikke ga maternell toksisitet. Det ble ikke funnet effekter av parekoksib på fertilitet i hannrotter eller hunnrotter.

Effekten av parekoksib har ikke blitt evaluert i slutten av drektigheten eller i pre- og postnatal perioden.

Parekoksib administrert intravenøst til lakterende rotter som enkeltdose viste konsentrasjoner av parekoksib, valdekoksib og en aktiv valdekoksib-metabolitt i melken tilsvarende som i mordyrets plasma.

Det karsinogene potensialet av parekoksib er ikke evaluert.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Dinatriumhydrogenfosfat

Fosforsyre og/eller natriumhydroksid (for justering av pH)

6.2Uforlikeligheter

Dette preparatet skal ikke blandes med andre medisinske produkter enn de som er nevnt i pkt. 6.6.

Dynastat og opioider skal ikke injiseres i samme sprøyte.

Bruk av Ringer-laktat injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml (5 %) i Ringer-laktat injeksjonsvæske ved rekonstituering vil føre til at parekoksib feller ut fra oppløsningen og anbefales derfor ikke.

Bruk av vann til injeksjonsvæske anbefales ikke, da den endelige oppløsningen ikke vil bli isoton.

Dynastat skal ikke injiseres inn i i.v. infusjonssett som inneholder andre legemidler. Før og etter Dynastat injeksjon må i.v. infusjonssettet skylles grundig med en oppløsning man vet er kompatibel (se pkt. 6.6).

Injeksjon inn i en eksisterende intravenøs tilgang med glukose 50 mg/ml (5 %) i Ringer-laktat injeksjonsvæske eller andre i.v. væsker som ikke er ført opp på listen i pkt. 6.6 anbefales ikke, da det kan føre til utfelling fra oppløsningen.

6.3Holdbarhet

Holdbarhet før rekonstituering er 3 år.

Kjemisk og fysisk stabilitet av den ferdig tilberedte oppløsningen, som ikke skal i kjøleskap eller fryses er blitt vist i opp til 24 timer ved 25 C. Rekonstituert legemiddel bør vurderes som maksimal holdbar i 24 timer. Likevel, på grunn av mikrobiologisk infeksjonsfare for injiserbare legemidler, bør den rekonstituerte oppløsningen brukes umiddelbart med mindre rekonstituering har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Dersom slike krav er møtt er oppbevaringstider og betingelser før anvendelse brukerens ansvar og vil normalt ikke være lenger enn 12 timer ved 25 C.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Ingen spesielle forholdsregler vedrørende oppbevaringen før rekonstituering. For oppbevaringsbetingelser av rekonstituert legemiddel, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

Type I fargeløse hetteglass (5 ml) med en butylgummipropp, forseglet med en lilla/fiolett polypropylen ”flip-off”-hette på aluminiumsforseglingen.

Dynastat er tilgjengelig i pakninger som inneholder 10 hetteglass.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Dynastat må rekonstitueres før bruk. Dynastat inneholder ikke konserveringsmiddel. Aseptisk arbeidsteknikk kreves ved istandgjøring.

Oppløsningsvæsker

Akseptable oppløsningsvæsker for Dynastat er:

natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning til injeksjon/infusjon

glukose 50 mg/ml (5%) infusjonsvæske, oppløsning

natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45 %) og glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning til injeksjons- /infusjonsvæske.

Fremgangsmåte ved oppløsning

Bruk aseptisk arbeidsteknikk for å rekonstituere frysetørret parekoksib (som parekoksib). Fjern den lilla/fiolette ”flip-off”-hetten for å åpne for den sentrale delen av gummiproppen på parekoksib 40 mg hetteglasset. Trekk med en steril kanyle og sprøyte opp 2 ml av en akseptabel oppløsningsvæske, stikk kanylen gjennom den sentrale delen av gummiproppen, og overfør oppløsningsvæsken til parekoksib 40 mg hetteglasset. Løs pulveret fullstendig ved en forsiktig svingende bevegelse og se nøye på den oppløste løsningen før bruk. Trekk opp alt innholdet i hetteglasset ved en enkeltinjeksjon.

Etter rekonstituering skal det være en klar oppløsning. Dynastat kontrolleres visuelt for partikler eller misfarging før injeksjon. Oppløsningen skal ikke brukes hvis den er misfarget eller uklar, eller dersom partikler observeres. Dynastat skal administreres innen 24 timer etter oppløsning (se pkt. 6.3), eller kasseres.

Det rekonstituerte produktet er isotont.

Kompatible oppløsninger i i.v. infusjonssett

Etter oppløsning med akseptable oppløsningsvæsker, skal Dynastat kun injiseres i.v. eller i.m. eller inn i i.v. infusjonssett med:

natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning til injeksjons-/infusjonsvæske

glukose 50 mg/ml (5 %) infusjonsvæske, oppløsning

natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45 %) og glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning til injeksjonsvæske/infusjon

eller

ringer-laktat injeksjonsvæske

Kun til engangsbruk. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Pfizer Limited

Sandwich

Kent CT13 9NJ

Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/02/209/005

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 22. mars 2002

Dato for siste fornyelse: 24. januar 2012

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu

1. LEGEMIDLETS NAVN

Dynastat 40 mg pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Pulver hetteglass: Hvert hetteglass inneholder 40 mg parekoksib (som 42,36 mg parekoksibnatrium). Etter rekonstituering er konsentrasjonen av parekoksib 20 mg/ml. Hver 2 ml med rekonstituert pulver inneholder 40 mg med parekoksib.

Hjelpestoff med kjent effekt:

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose.

Etter rekonstituering i natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning inneholder Dynastat ca. 0,44 mmol natrium per hetteglass.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3. LEGEMIDDELFORM

Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning (pulver til injeksjonsvæske). Hvitt til off-white pulver.

Oppløsningsvæske: klar, fargeløs oppløsning.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Til korttidsbehandling av postoperativ smerte hos voksne.

Beslutningen om å forskrive en selektiv cyklooksygenase 2 (COX-2)-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko (se pkt. 4.3 og 4.4).

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Dosering

Anbefalt dose er 40 mg administrert intravenøst (i.v.) eller intramuskulært (i.m.) etterfulgt av 20 mg eller 40 mg hver 6. til 12. time etter behov, men maksimalt 80 mg/dag.

Da den kardiovaskulære risikoen ved COX-2-spesifikke hemmere kan øke med dose og varighet av eksponering, skal behandlingen ha så kort varighet som mulig og laveste effektive daglige dose brukes. Det er kun begrenset erfaring med Dynastat-behandling i mer enn tre dager.

Samtidig bruk med opioidanalgetika

Opioidanalgetika kan brukes samtidig med parekoksib, med dosering som beskrevet i avsnittet over. I alle kliniske undersøkelser ble parekoksib administrert ved faste tidsintervaller, mens opioider ble dosert ved behov.

Eldre

Det er vanligvis ikke nødvendig med dosejustering hos eldre pasienter ( 65 år). Til eldre som veier mindre enn 50 kg skal imidlertid behandlingen initieres med halvparten av anbefalt dose Dynastat og maksimum daglig dose reduseres til 40 mg (se pkt. 5.2).

Nedsatt leverfunksjon

Det finnes ikke klinisk erfaring fra pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score ≥10). Derfor er bruk hos disse pasientene kontraindisert (se pkt. 4.3 og 5.2).

Det er vanligvis ikke nødvendig med dosejustering til pasienter med lett nedsatt leverfunksjon (Child- Pugh score 5 – 6). Dynastat bør igangsettes med forsiktighet og som halvparten av vanlig anbefalt dose til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score 7 – 9) og maksimal daglig dose bør reduseres til 40 mg.

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 30 ml/min) eller pasienter som kan være disponert for væskeretensjon, skal parekoksib initieres ved laveste anbefalte dose (20 mg) og pasientens nyrefunksjon skal følges nøye (se pkt. 4.4 og 5.2). På basis av farmakokinetikken er det ikke nødvendig med justering av dosen til pasienter med mild til moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 – 80 ml/min).

Pediatrisk populasjon

Sikkerhet og effekt av parekoksib hos barn under 18 år er ikke undersøkt. Ingen kliniske data er tilgjengelig. Parekoksib anbefales derfor ikke til disse pasientene.

Administrasjonsmåte

Intravenøs bolusinjeksjon kan gis raskt og direkte i en vene eller en eksisterende intravenøs tilgang. Intramuskulær injeksjon bør gis langsomt og dypt i muskelen (se pkt. 6.6 for instruksjon vedrørende oppløsning).

Utfelling kan forekomme dersom Dynastat blandes med løsninger som inneholder andre legemidler. Dynastat skal derfor ikke blandes med andre legemidler, verken under oppløsning eller injeksjon. Hos pasienter hvor det samme i.v. infusjonssettet skal benyttes til å injisere et annet legemiddel, må infusjonssettet skylles grundig med en løsning man vet er kompatibel før og etter injeksjonen med Dynastat.

Etter oppløsning med akseptable oppløsningsvæsker, skal Dynastat kun injiseres i.v. eller i.m. eller inn i i.v. infusjonssett med:

natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning til injeksjons-/infusjonsvæske

glukose 50 mg/ml (5 %) infusjonsvæske, oppløsnig

natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45 %) og glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning for injeksjons- /infusjonsvæske

eller

Ringer-laktat injeksjonsvæske, oppløsning

Injeksjon inn i et eksisterende intravenøst infusjonssett med glukose 50 mg/ml (5%) i Ringer-laktat injeksjonsvæske, oppløsning eller andre i.v. væsker som ikke er ført opp på listen ovenfor anbefales ikke, da det kan føre til utfelling fra oppløsningen.

4.3 Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Tidligere alvorlig allergisk reaksjon mot noe legemiddel, spesielt hudreaksjoner som f.eks. Stevens- Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme, eller pasienter med kjent overfølsomhet mot sulfonamider (se pkt. 4.4 og 4.8).

Aktivt magesår eller gastrointestinal (GI) blødning.

Pasienter som har utviklet bronkospasme, akutt rhinitt, nesepolypper, angioneurotisk ødem, urtikaria eller andre allergilignende reaksjoner etter å ha tatt acetylsalisylsyre eller NSAIDs inklusive COX-2 (cyklooksygenase-2)-hemmere.

Tredje trimester av graviditeten og amming (se pkt. 4.6 og 5.3).

Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumalbumin <25 g/l eller Child-Pugh score ≥10).

Inflammatorisk tarmsykdom.

Hjertesvikt (NYHA II-IV).

Behandling av postoperativ smerte etter koronar bypass-kirurgi (CABG) (se pkt. 4.8 og 5.1).

Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Dynastat har blitt undersøkt i dental-, ortopedisk-, gynekologisk- (i hovedsak hysterektomi) og koronar bypass-kirurgi. Det foreligger liten erfaring fra andre typer kirurgi, for eksempel gastrointestinal eller urologisk kirurgi.

Annen administrasjonsvei enn i.v. eller i.m. (for eksempel intraartikulær, intratekal) er ikke undersøkt og skal ikke brukes.

På grunn av risiko for mer bivirkninger ved høyere doser av parekoksib, andre COX-2-hemmere og NSAIDs, bør pasienter som behandles med parekoksib følges opp etter doseøkning, og ved fravær av en bedret effekt bør andre terapeutiske muligheter vurderes (se pkt. 4.2). Det er kun begrenset erfaring med Dynastat-behandling i mer enn tre dager.

Dersom pasienter blir verre under behandlingen med tanke på funksjonen i noen av organsystemene beskrevet ovenfor, skal nødvendige tiltak iverksettes og seponering av behandling med parekoksib skal vurderes.

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1mmol natrium (23 mg) per dose, og er derfor hovedsakelig vurdert som natriumfritt.

Kardiovaskulær

COX-2-hemmere har blitt forbundet med økt risiko for kardiovaskulære og trombotiske bivirkninger ved langtidsbruk. Nøyaktig hvor stor risiko som er forbundet med en enkeltdose er ikke fastslått, heller ikke nøyaktig sammenheng mellom behandlingsvarighet og økt risiko.

Pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) skal kun behandles med parekoksib etter nøye vurdering (se 5.1).

Nødvendige tiltak må gjennomføres og seponering av parekoksib-behandling bør vurderes hvis det oppstår kliniske tegn på forverring av spesifikke kliniske symptomer hos disse pasientene. Dynastat har ikke blitt undersøkt ved andre kardiovaskulære revaskulariseringsprosedyrer enn koronar bypass- kirurgi (CABG). Studier utført ved andre operasjons-prosedyrer enn koronar bypass-kirurgi inkluderte kun pasienter med ASA (American Society of Anaesthesiology) klinisk status klasse I-III.

Acetylsalisylsyre og andre NSAIDs

COX-2-selektive hemmere erstatter ikke acetylsalisylsyre som profylakse mot kardiovaskulær tromboembolisk sykdom, på grunn av manglende platehemmende effekt. Platehemmende behandling

skal derfor ikke avsluttes (se pkt. 5.1). Forsiktighet må utvises når Dynastat gis samtidig med warfarin og andre perorale antikoagulantia (se pkt. 4.5). Samtidig behandling med parekoksib og andre NSAIDs som ikke er ASA bør unngås.

Dynastat kan maskere feber og andre tegn på inflammasjon (se pkt. 5.1). I isolerte tilfeller er forverring av infeksjoner i bløtvev beskrevet i forbindelse med bruk av NSAIDs og i ikke-kliniske studier med Dynastat. (se pkt. 5.3). I tillegg må man utvise forsiktighet og kontrollere operasjonssåret for infeksjonstegn hos kirurgiske pasienter som behandles med Dynastat.

Gastrointestinale

Øvre gastrointestinale (GI) komplikasjoner (perforasjoner, sår eller blødninger (PUB’s)), noen med fatale følger, har forekommet hos pasienter som ble behandlet med parekoksib. Forsiktighet anbefales ved behandling hos pasientene som har størst risiko for å utvikle gastrointestinale komplikasjoner med NSAIDs; eldre, pasienter som bruker andre NSAIDs eller acetylsalisylsyre samtidig, glukokortikoider, selektive serotoninreopptakshemmere, pasienter som inntar alkohol eller pasienter som tidligere har hatt gastrointestinal sykdom, som sår eller GI-blødning. Det er en ytterligere økt risiko for gastrointestinale bivirkninger (gastrointestinal sårdannelse eller andre gastrointestinale komplikasjoner), når parekoksib tas samtidig med acetylsalisylsyre (også ved lave doser).

Hudreaksjoner

Alvorlige hudreaksjoner, inklusive erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt og Stevens-Johnsons syndrom (noen av dem fatale) er blitt rapportert etter markedsføringstidspunkt hos pasienter som har fått parekoksib. I tillegg er fatale tilfeller av toksisk epidermal nekrolyse rapportert ved bruk av valdekoksib (den aktive metabolitten av parekoksib) etter markedsføringstidspunktet og kan ikke utelukkes for parekoksib (se pkt. 4.8). Pasienter synes å ha høyest risiko for å oppleve disse reaksjonene tidlig i behandlingsperioden; de fleste tilfellene oppstår i løpet av den første behandlingsmåneden.

Behandlende lege må ta hensiktsmessige forholdsregler for å monitorere alvorlige hudreaksjoner under behandlingen, f.eks. flere pasientkonsultasjoner. Pasienter skal rådes til å umiddelbart underrette deres lege om enhver plutselig hudforandring.

Parekoksib skal seponeres ved første tegn til hudutslett, mukosale lesjoner eller andre tegn til overfølsomhet. Alvorlige hudreaksjoner er kjent for å forekomme med NSAIDs inkludert selektive COX-2-hemmere så vel som andre legemidler. Allikevel synes hyppigheten av rapporterte alvorlige hudreaksjoner å være høyere for valdekoksib (den aktive metabolitten av parekoksib) sammenliknet med andre selektive COX-2-hemmere. Pasienter som har sulfonamidallergi kan ha større risiko for hudreaksjoner (se pkt. 4.3). Pasienter uten kjent sulfonamidallergi kan også risikere alvorlige hudreaksjoner.

Overfølsomhet

Overfølsomhetsreaksjoner (anafylakse og angioødem) er rapportert hos pasienter som har fått valdekoksib og parekoksib (se pkt. 4.8.). Noen av disse reaksjonene har forekommet hos pasienter som har sulfonamidallergi (se pkt. 4.3). Behandling med parekoksib skal avsluttes ved første tegn til overfølsomhet.

Tilfeller med alvorlig hypotensjon kort tid etter administrering av parekoksib er blitt rapportert etter markedsføring av parekoksib. Noen av disse tilfellene er oppstått uten andre tegn på anafylaksi. Legen bør være forberedt på å behandle alvorlig hypotensjon.

Væskeretensjon, ødem, nyrer

I likhet med andre legemidler kjent for å hemme prostaglandinsyntesen, er væskeretensjon og ødem observert hos noen pasienter som tar parekoksib. Derfor skal parekoksib brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt hjertefunksjon, ved tidligere ødem, eller andre forhold som disponerer for, eller forverres ved væskeretensjon inkludert pasienter som behandles med diuretika eller andre med risiko for hypervolemi. Hvis det oppstår en klinisk forverring av tilstanden hos disse pasientene, skal forhåndsregler tas inkludert å avslutte behandlingen med parekoksib.

Akutt nyresvikt er rapporter i undersøkelser etter markedsføring hos pasienter som har fått parekoksib (se pkt 4.8). Siden hemming av prostaglandinsyntese kan resultere i svekket nyrefunksjon og væskeretensjon, bør forsiktighet utvises når Dynastat gis til pasienter med nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.2) eller hypertensjon, eller til pasienter med nedsatt hjerte- eller lever-funksjon eller andre tilstander som disponerer for væskeretensjon.

Forsiktighet må utvises når behandling med Dynastat initieres hos dehydrerte pasienter. I slike tilfeller anbefales det å rehydrere pasienten først, og så starte behandlingen med Dynastat.

Hypertensjon

I likhet med alle NSAIDs kan parekoksib føre til hypertensjon eller forverring av allerede eksisterende hypertensjon og kan i begge tilfeller bidra til økt forekomst av kardiovaskulære hendelser. Parekoksib skal brukes med forsiktighet hos pasienter med hypertensjon. Blodtrykket skal måles hyppig ved oppstart av parekoksib og gjennom hele behandlingen. Hvis blodtrykket øker signifikant skal alternativ behandling vurderes.

Nedsatt leverfunksjon

Dynastat bør brukes med forsiktighet til pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh score 7 - 9) (se pkt. 4.2).

Bruk med perorale antikoagulantia

Samtidig bruk av NSAIDs og perorale antikoagulantia øker risikoen for blødning. Perorale antikoagulantia inkluderer warfarin/kumarin-typen og nye antikoagulantia (f.eks. apixaban, dabigatran og rivaroksaban) (se pkt. 4.5).

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Farmakodynamiske interaksjoner

Antikoagulasjonsterapi bør monitoreres, spesielt i de første dagene etter at behandling med Dynastat initieres hos pasienter som får warfarin eller andre antikoagulantia, siden disse pasientene har en forhøyet risiko for blødningskomplikasjoner. Hos pasienter som får perorale antikoagulantia skal protrombintid INR derfor monitoreres nøye, spesielt i de første dagene etter at behandling med parekoksib initieres eller parekoksib-dosen endres (se pkt. 4.4).

Dynastat hadde ingen effekt på acetylsalisylsyre-mediert hemming av plateaggregering eller blødningstid. Kliniske forsøk indikerer at Dynastat kan gis sammen med lavdose acetylsalisylsyre ( 325 mg). Som for andre NSAIDs, er det i studier sett en forhøyet risiko for gastrointestinale sår eller

andre gastrointestinale komplikasjoner ved samtidig bruk av lavdose acetylsalisylsyre, sammenlignet med bruk av parekoksib alene (se pkt. 5.1).

Samtidig administrering av parekoksib og heparin påvirket ikke farmakodynamikken til heparin (aktivert partiell tromboplastin-tid) sammenliknet med heparin alene.

Hemming av prostaglandiner ved bruk av NSAIDs, inkludert COX-2-hemmere, kan redusere effekten av angiotensin-konverterende enzym (ACE)-hemmere, angiotensin II-antagonister, betablokkere og diuretika. Denne interaksjonen bør tas opp til vurdering hos pasienter som får parekoksib samtidig med ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister, betablokkere og diuretika.

Hos eldre pasienter med væske mangel (inkludert de som behandles med diuretika) eller de med redusert nyrefunksjon, kan samtidig bruk av NSAIDs, inkludert selektive COX-2-hemmere, sammen med ACE-hemmere eller angiotensin-II-antagonister resultere i videre skade på nyrefunksjonen, inkludert mulig akutt nyresvikt. Disse påvirkningene er vanligvis reversible.

Samtidig administrering av disse legemidlene bør derfor gjøres med forsiktighet. Pasienter skal være tilstrekkelig hydrert, og behovet for å monitorere nyrefunksjon skal vurderes ved oppstart av samtidig

behandling og deretter periodisk.

Det har vært antydet at samtidig administrering av NSAIDs og ciklosporin eller takrolimus kan øke den nefrotoksiske effekten av ciklosporin eller takrolimus på grunn av NSAID-effekter på prostaglandiner i nyrene. Nyrefunksjon bør monitoreres når parekoksibnatrium og et av disse legemidlene gis samtidig.

Dynastat kan gis samtidig med opioidanalgetika. I kliniske studier ble daglig behov for opioider redusert signifikant når det ble gitt samtidig med parekoksib.

Effekten av andre legemidler på farmakokinetikken til parekoksib (eller dets aktive metabolitt valdekoksib)

Parekoksib hydrolyseres raskt til den aktive metabolitten valdekoksib. Studier hos mennesker har vist at valdekoksib-metabolisme hovedsakelig skjer via CYP3A4 og 2C9 isoenzymer.

Valdekoksib i plasma (AUC og Cmax) økte (henholdsvis 62 % og 19 %) når legemidlet ble gitt samtidig med flukonazol (hovedsakelig en CYP2C9-hemmer), noe som indikerer at dosen av parekoksib bør reduseres hos pasienter som også får behandling med flukonazol.

Valdekoksib i plasma (AUC og Cmax) økte (henholdsvis 38 % og 24 %) når legemidlet ble gitt samtidig med ketokonazol (CYP3A4-hemmer). Imidlertid vil det vanligvis ikke være nødvendig med dosejustering for pasienter som får ketokonazol.

Effekten av enzyminduksjon har ikke blitt undersøkt. Metabolismen av valdekoksib kan øke når det gis samtidig med enzyminduserende midler som rifampicin, fenytoin, karbamazepin eller deksametason.

Effekten av parekoksib (eller dets aktive metabolitt valdekoksib) på farmakokinetikken til andre legemidler

Behandling med valdekoksib (40 mg to ganger daglig i 7 dager) ga en 3-dobling av plasma- konsentrasjoner av dekstrometorfan (CYP2D6-substrat). Forsiktighet må derfor utvises når Dynastat gis samtidig med legemidler som metaboliseres i hovedsak via CYP2D6 og som har smalt terapeutisk vindu (f.eks. flekainid, propafenon, metoprolol).

Plasmaeksponering for omeprazol (CYP 2C19-substrat) 40 mg en gang daglig økte med 46 % etter administrering av valdekoksib 40 mg to ganger daglig i 7 dager, mens plasmaeksponeringen for valdekoksib var upåvirket. Dette indikerer at selv om valdekoksib ikke metaboliseres av CYP 2C19, kan det være en hemmer av dette isoenzymet. Forsiktighet bør derfor utvises når Dynastat administreres med legemidler som er kjent for å være substrater for CYP 2C19 (f.eks. fenytoin, diazepam eller imipramin).

I to farmakokinetiske interaksjonsstudier hos pasienter med reumatoid artritt som ukentlig fikk en fast metotreksat-dose (5–20 mg/uke som en enkeltdose, peroralt eller intramuskulært), hadde peroralt administrert valdekoksib (10 mg to ganger daglig eller 40 mg to ganger daglig) liten eller ingen effekt på steady-state plasmakonsentrasjonen av metotreksat. Forsiktighet anbefales imidlertid når metotreksat administreres samtidig med NSAIDs, fordi NSAID-administrering kan resultere i økte plasmanivåer av metotreksat. Behov for adekvat monitorering av metotreksat-relatert toksisitet skal vurderes når parekoksib og metotreksat administreres samtidig.

Samtidig administrering av valdekoksib og litium ga signifikant nedgang i litium-clearance i serum (25 %) og renal clearance (30 %) med en serumkonsentrasjon 34 % høyere enn litium gitt alene. Litium serumkonsentrasjon bør monitoreres nøye hos pasienter som får litium dersom behandling med parekoksib initieres eller endres.

Samtidig administrering av valdekoksib med glibenklamid (CYP3A4-substrat) påvirket hverken farmakokinetikken (eksponeringen) eller farmakodynamikken (blod-glukose eller insulin-nivå) av glibenklamid.

Anestetika til injeksjon

Samtidig administrering av parekoksib 40 mg i.v. med propofol (CYP 2C9-substrat) eller midazolam (CYP 3A4-substrat) påvirket hverken farmakokinetikken (metabolisme og eksponering) eller farmakodynamikken (EEG-effekter, psykomotoriske tester og oppvåkning fra sedasjon) for i.v. propofol eller i.v. midazolam. I tillegg hadde samtidig administrering av valdekoksib ingen klinisk signifikant effekt på den hepatiske eller intestinale CYP 3A4-medierte metabolismen for peroralt administrert midazolam. Administrering av 40 mg parekoksib i.v. hadde ingen signifikant effekt på farmakokinetikken for i.v. fentanyl eller i.v. alfentanil (CYP 3A4-substrater).

Anestetika til inhalasjon

Det er ikke gjort noen formelle interaksjonsstudier. I studier ved kirurgi der parekoksib ble administrert før operasjon har det ikke vært observert tegn på farmakodynamisk interaksjon hos pasienter som fikk parekoksib og inhalasjonsanestetikaene lystgass og isofluran (se pkt. 5.1).

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det antas at parekoksib kan forårsake alvorlig fødselsskade når gitt i løpet av siste trimester av svangerskapet, fordi som andre legemidler kjent for å hemme prostaglandin, kan det forårsake prematur lukking av ductus arteriosus eller nedsatt rieaktivitet. (se pkt. 4.3, 5.1 og 5.3)

NSAID-bruk i løpet av andre eller tredje trimester av graviditeten kan forårsake nyredysfunksjon hos fosteret, noe som kan føre til redusert mengde fostervann eller, i alvorlige tilfeller, oligohydramnion. Slike hendelser kan inntreffe kort tid etter oppstart av behandling og de er vanligvis reversible.

Fostervannmengden bør monitoreres nøye hos gravide kvinner som bruker NSAIDs.

Dynastat er kontraindisert i tredje trimester av svangerskapet (se pkt. 4.3).

Det finnes ingen adekvate data fra bruk av parekoksib hos gravide kvinner eller kvinner under fødsel. Imidlertid kan hemming av prostaglandinsyntesen ha en negativ innvirkning på svangerskapet. Data fra epidemiologiske studier tyder på en økt risiko for spontanabort etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Hos dyr har administrering av prostaglandinsyntesehemmere, inkludert parekoksib, vist seg å resultere i økt pre- og post-implantasjonstap og embryo-føtal dødelighet (se pkt. 5.1 og 5.3). Dynastat skal ikke brukes under første og andre trimester av graviditeten med mindre det er helt nødvendig.

Amming

Administrering av en enkeltdose parekoksib til ammende kvinner etter keisersnitt resulterte i utskillelse av en relativt liten mengde parekoksib og dets aktive metabolitt valdekoksib i morsmelk, og dette resulterte i en lav relativ dose for spedbarnet (omtrent 1 % av morens vektjusterte dose). Dynastat skal ikke administreres til kvinner som ammer (se pkt.4.3).

Fertilitet

Som for alle kjente legemidler som hemmer cyklooksygenase/prostaglandinsyntesen, er Dynastat ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide (se pkt. 4.3, 5.1 og 5.3).

Basert på virkemåten kan bruk av NSAIDs forsinke eller forhindre ruptur av eggstokkfollikler, som har blitt knyttet til reversibel infertilitet hos noen kvinner. Hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller som blir undersøkt for infertilitet, bør det vurderes å seponere bruken av NSAIDs, inkludert Dynastat.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Pasienter som opplever svimmelhet, eller trøtthet etter å ha fått Dynastat, bør la være å kjøre bil eller betjene maskiner.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av sikkerhetsprofilen

Den mest vanlige bivirkningen for Dynastat er kvalme. De mest alvorlige reaksjonene er mindre vanlig til sjelden, og inkluderer kardiovaskulære hendelser slik som myokardialt infarkt og alvorlig hypotensjon, så vel som overfølsomhet slik som anafylakse, angioødem og alvorlige hudreaksjoner. Etter koronar bypass-kirurgi har pasienter som får Dynastat en høyere risiko for blant annet kardio- vaskulære/ tromboemboliske hendelser (inkludert myokardialt infarkt, slag/TIA, lungeemboli og dyp venetrombose, se pkt. 4.3 og 5.1), postoperative sårinfeksjoner eller komplikasjoner ved leging av sternale operasjonssår.

Bivirkningstabell

Følgende bivirkninger er rapportert hos pasienter som fikk parekoksib (N=5 402) i 28 placebokontrollerte kliniske studier. Rapporter fra erfaring etter markedsføring er listet med frekvens ”ikke kjent” fordi de respektive frekvensene ikke kan estimeres ut i fra tilgjengelig data. Innenfor hver frekvensgruppe er bivirkninger listet opp ved bruk av MedDRA terminologi og presentert i rekkefølge med avtagende alvorlighet.

Bivirkningsfrekvens

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

(≥1/10)

( 1/100 til

( 1/1000 til

( 1/10 000 til

 

 

<1/10)

<1/100)

<1/1000)

 

Infeksiøse og parasittære sykdommer

 

 

 

 

Faryngitt,

Unormal sternal

 

 

 

alveolær osteitt

serøs sårdrenasje,

 

 

 

 

sårinfeksjon

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

 

 

 

 

Postoperativ

Trombocytopeni

 

 

 

anemi

 

 

 

Forstyrrelser i immunsystemet

 

 

 

 

 

 

Anafylaktisk

 

 

 

 

reaksjon

 

Stoffskifte- og ernæringsbetingede sykdommer

 

 

 

Hypokalemi

Hyperglykemi,

 

 

 

 

anoreksi

 

 

Psykiatriske lidelser

 

 

 

 

 

Agitasjon,

 

 

 

 

søvnløshet

 

 

 

Nevrologiske sykdommer

 

 

 

 

Hypoestesi,

Cerebrovaskulær

 

 

 

svimmelhet

sykdom

 

 

Sykdommer i øre og labyrint

 

 

 

 

 

Smerter i øret

 

 

 

 

 

 

 

Karsykdommer

 

 

 

 

 

 

Hjerteinfarkt,

 

Sirkulatorisk

 

 

bradykardi

 

kollaps, kongestiv

 

 

 

 

hjertesvikt,

 

 

 

 

takykardi

Vaskulære sykdommer

 

 

 

 

 

Hypertensjon,

Hypertensjon

 

 

 

hypotensjon

(forverring),

 

 

 

 

ortostatisk

 

 

 

 

hypotensjon

 

 

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum

 

 

 

Respirasjonssvikt

Lungeemboli

 

Dyspné

Bivirkningsfrekvens

Svært vanlige

Vanlige

Mindre vanlige

Sjeldne

Ikke kjent

(≥1/10)

( 1/100 til

( 1/1000 til

( 1/10 000 til

 

 

<1/10)

<1/100)

<1/1000)

 

Gastrointestinale sykdommer

 

 

 

Kvalme

Abdominal

Gastroduodenalsår,

Pankreatitt,

 

 

smerte,

gastroøsofageal

øsofagitt,

 

 

brekninger,

reflukssykdom,

munnødem

 

 

forstoppelse,

munntørrhet,

(perioral hevelse)

 

 

dyspepsi,

unormale

 

 

 

flatulens

gastrointestinale

 

 

 

 

lyder

 

 

Hud- og underhudssykdommer

 

 

 

 

Kløe,

Ekkymose, utslett,

 

Stevens-Johnson

 

hyperhidrose

urtikaria

 

syndrom, erythema

 

 

 

 

multiforme,

 

 

 

 

eksfoliativ

 

 

 

 

dermatitt

Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett

 

 

 

 

Ryggsmerter

Artralgi

 

 

 

 

 

 

 

Sykdommer i nyre og urinveier

 

 

 

 

Oliguri

 

Akutt nyresvikt

Nyresvikt

Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet

 

 

 

Perifere ødemer

Asteni, smerte på

 

Overfølsomhets-

 

 

injeksjonsstedet,

 

reaksjoner

 

 

reaksjon på

 

inklusive

 

 

injeksjonsstedet

 

anafylaksi og

 

 

 

 

angioødem

Undersøkelser

 

 

 

 

 

Økning i

Forhøyet

 

 

 

kreatinin

kreatininfosfokina

 

 

 

 

se, forhøyet

 

 

 

 

laktatdehydrogena

 

 

 

 

se, forhøyet

 

 

 

 

ASAT, forhøyet

 

 

 

 

ALAT, forhøyet

 

 

 

 

urinstoff

 

 

 

 

 

 

 

Skader, forgiftninger og komplikasjoner etter kirurgiske inngrep

Postoperative komplikasjoner (hudrelaterte)

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Etter at legemidlet kom på markedet har toksisk epidermal nekrolyse blitt rapportert ved bruk av valdekoksib, og kan ikke utelukkes for parekoksib (se pkt. 4.4). I tillegg er følgende alvorlige bivirkninger rapportert ved bruk av NSAIDs og kan ikke utelukkes for Dynastat: bronkospasme og hepatitt.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å

melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Rapportering av overdose med parekoksib har vært assosiert med bivirkninger som også er beskrevet ved anbefalte doser av parekoksib.

I tilfelle overdose bør pasienter gis symptomatisk og understøttende behandling. Valdekoksib elimineres ikke ved hemodialyse. Forsert diurese eller alkalisering av urinen er sannsynligvis ikke nyttig på grunn av høy proteinbinding av valdekoksib.

5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, Koksiber, ATC-kode: M01 AH04

Parekoksib er et prodrug for valdekoksib. Valdekoksib er en selektiv cyklooksygenase-2 (COX-2) hemmer innenfor det kliniske doseområdet. Cyklooksygenase er ansvarlig for dannelsen av prostaglandiner. To isoformer, COX-1 og COX-2, er identifisert. COX-2 er isoformen av enzymet som er vist å bli indusert av pro-inflammatoriske stimuli, og er postulert å være hovedansvarlig for syntesen av prostanoidmediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i ovulasjon, implantasjon og lukking av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjonen og sentralnervøse funksjoner (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Det kan også ha en rolle ved magesårtilheling. COX-2 er identifisert i vev omkring magesår hos menneske, men dets relevans for sårtilheling er ikke klarlagt.

Forskjellen i effekt på plateaggregering mellom enkelte COX-1-hemmende NSAIDs og COX-2 selektive hemmere, kan være av klinisk betydning hos pasienter med risiko for tromboemboliske hendelser. COX-2-selektive hemmere reduserer dannelsen av systemisk (og derfor muligens endotelial) prostasyklin uten å påvirke tromboksan i blodplatene. Den kliniske relevansen av disse observasjonene er ikke klarlagt.

Effekten av Dynastat ble dokumentert i studier ved dental-, gynekologisk- (hysterektomi), ortopedisk- (utskiftning av kne og hofteledd) og koronar bypass-operasjon. Den første merkbare smertestillende effekt ble påvist etter 7 – 13 minutter, med klinisk smertestillende effekt påvist etter 23 – 39 minutter og maks effekt innen 2 timer etter administrering av 40 mg i.v. eller i.m. Dynastat. Graden av smertestillende effekt etter en 40 mg dose var sammenlignbar med effekten av ketorolac 60 mg i.m. eller ketorolac 30 mg i.v.. Etter en enkelt dose var varigheten av den smertestillende effekten avhengig av dose og klinisk smertemodell, og den varte fra 6 til mer enn 12 timer.

Opioidsparende effekt

I en placebo-kontrollert studie ved ortopedisk og generell kirurgi (n=1050) fikk pasienter Dynastat som en initial parenteral dose på 40 mg i.v. etterfulgt av 20 mg to ganger daglig i minimum 72 timer, i tillegg til at de fikk standardbehandling inkludert pasientkontrollert smertelindring med opioider. Reduksjon i opioidbruk ved Dynastat-behandling på dag 2 og 3 var 7,2 mg og 2,8 mg (henholdsvis 37 % og 28 %). Denne reduksjonen i opioidbruk var forbundet med signifikant reduksjon i opioid- relaterte bivirkninger rapportert av pasientene. Det ble vist en ytterligere smertelindring sammenliknet med opioid brukt alene. Ytterligere studier ved andre typer operasjoner ga tilsvarende observasjoner. Det er ingen data som tyder på at det totalt sett er mindre bivirkninger dersom opioider kombineres med parekoksib enn ved kombinasjon med placebo.

Gastrointestinale studier

Insidensen av endoskopisk observerte gastroduodenale sår eller erosjoner hos friske unge og eldre ( 65 år) personer som fikk Dynastat i korttids-studier (7 dager) (5-21 %), var statistisk signifikant lavere enn insidensen sett med NSAIDs (66-90 %), men den var høyere enn placebo (5-12 %).

CABG postoperative sikkerhetsstudier

I tillegg til rutinerapportering av uønskede medisinske hendelser, ble forhåndsbestemte utfall avgjort av en uavhengig ekspertkomité, undersøkt i to placebokontrollerte sikkerhetsstudier hvor pasientene fikk parekoksib i minst 3 dager etterfulgt av oral valdekoksib for en total behandlingsvarighet på 10- 14 dager. Alle pasientene mottok standard smertelindrende behandling i behandlingsperioden.

Pasientene fikk lavdose acetylsalisylsyre før randomisering og gjennom de to CABG-kirurgi-studiene.

I den første CABG-kirurgi-studien ble pasienter som ble behandlet med parekoksib 40 mg intravenøst to ganger daglig i minimum 3 dager, etterfulgt av behandling med valdekoksib 40 mg to ganger daglig (parekoksib/valdekoksib-gruppen) (n=311) eller placebo/placebo (n=151), evaluert i en 14 dager lang dobbelblind, placebokontrollert studie. Ni forhåndsbestemte utfall av uønskede medisinske hendelser ble evaluert (kardiovaskulære-tromboemboliske hendelser, perikarditt, hjertesvikt eller forverring av hjertesvikt, nyresvikt/-dysfunksjon, komplikasjoner ved sår i øvre del av GI, store blødninger ikke forbundet med gastrointestinale blødninger, infeksjoner, pulmonale komplikasjoner ikke forbundet med infeksjon og død). Det ble observert en signifikant (p<0,05) høyere forekomst av kardio- vaskulære/tromboemboliske hendelser (hjerteinfarkt, iskemi, cerebrovaskulære hendelser, dyp venetrombose og pulmonal embolisme) i gruppen som ble behandlet med parekoksib/valdekoksib sammenlignet med placebo/placebo behandlingsgruppen både for den intravenøse behandlings- perioden (hhv. 2,2 % og 0,0 %) og i hele studieperioden (hhv. 4,8 % og 1,3 %). Komplikasjoner i operasjonssår (de fleste involverte sternale operasjonssår) ble observert hyppigere ved behandling med parekoksib/valdekoksib.

I den andre CABG-kirurgi-studien ble fire forhåndsbestemte utfall evaluert (kardiovaskulær/trombo- embolisk; renal dysfunksjon/nyresvikt; øvre GI-sår/blødninger; komplikasjoner i operasjonssår). Pasientene ble randomisert til ulike behandlingsgrupper innen 24 timer etter gjennomgått CABG- kirurgi: parekoksib initialdose 40 mg intravenøst, deretter 20 mg intravenøst hver 12. time i minimum 3 dager etterfulgt av peroral valdekoksib (20 mg hver 12.time) (n=544) for de igjenværende dagene av den 10 dager lange behandlingsperioden; placebo intravenøst etterfulgt av peroral valdekoksib (n=544); eller placebo intravenøst etterfulgt av peroral placebo (n=548). Det ble observert en signifikant (p=0,033) høyere forekomst av kardiovaskulære/tromboemboliske hendelser i gruppen som ble behandlet med parekoksib/valdekoksib (2,0 %), sammenlignet med gruppen som ble behandlet med placebo/placebo (0,5 %). Placebo/valdekoksib behandling ble også forbundet med en høyere forekomst av kardiovaskulære-tromboemboliske hendelser sammenlignet med placebo, men denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Tre av de seks kardiovaskulære-tromboemboliske hendelsene som forekom i gruppen behandlet med placebo/valdekoksib, inntraff i behandlingsperioden med placebo; disse pasientene ble ikke behandlet med valdekoksib. De forhåndsbestemte utfallene som forekom med høyest hyppighet i alle tre behandlingsgruppene var komplikasjoner i operasjonssår, inkludert postoperative sårinfeksjoner og andre hendelser ved leging av sternale operasjonssår.

Det var ingen signifikante forskjeller mellom aktiv behandling og placebo for noen av de andre forhåndsbestemte utfallene (renal dysfunksjon/svikt, øvre GI-sår komplikasjoner eller komplikasjoner i operasjonssår).

Sikkerhetsstudier ved generell kirurgi

I en stor studie (N=1050) ved større ortopediske/kirurgiske inngrep, ble pasientene behandlet med en initial dose parekoksib 40 mg intravenøst, deretter 20 mg intravenøst hver 12. time i minimum 3 dager etterfulgt av peroral valdekoksib (20 mg hver 12.time) (n=525) for de igjenværende dagene av en

10 dagers behandlingsperiode, eller placebo intravenøst etterfulgt av peroral placebo (n=525). Det ble ikke observert signifikante forskjeller i den totale sikkerhetsprofilen, inkludert de fire forhånds- bestemte utfallene brukt i den andre CABG-kirurgi-studien beskrevet ovenfor, for parekoksib/ valdekoksib sammenlignet med placebo hos disse postoperative pasientene.

Studier på blodplater

I en serie små studier med gjentatt dosering hos friske unge og eldre personer, hadde 20 mg eller 40 mg Dynastat to ganger daglig ingen effekt på plateaggregering eller blødningstid sammenlignet med placebo. Hos unge hadde 40 mg Dynastat to ganger daglig ingen klinisk signifikant effekt på acetylsalisylsyre-mediert hemming av blodplatefunksjonen (se pkt. 4.5).

5.2 Farmakokinetiske egenskaper

Etter i.v. og i.m. injeksjon omdannes parekoksib raskt til valdekoksib, den farmakologisk aktive substansen, ved enzymatisk hydrolyse i leveren.

Absorpsjon

Valdekoksib etter en enkelt dose Dynastat, målt både som areal under plasmakonsentrasjon mot tid- kurven (AUC) og maksimal konsentrasjon (Cmax), er tilnærmet lineær i området for klinisk relevante doser; AUC og Cmax etter dosering to ganger daglig er lineær opp til 50 mg i.v. og 20 mg i.m. Steady- state plasmakonsentrasjon for valdekoksib ble nådd innen 4 dager med dosering to ganger daglig.

Etter enkeltdose på 20 mg parekoksib i.v. og i.m. , oppnås Cmax for valdekoksib etter henholdsvis ca. 30 minutter og ca. en time. Eksponeringen for valdekoksib var lik både med hensyn til AUC og Cmax etter i.v. og i.m. administrering. Eksponering for parekoksib var lik etter i.v. og i.m. administrering med hensyn til AUC. Gjennomsnittlig Cmax for parekoksib etter i.m. dosering var lavere sammenliknet med bolus i.v.-dosering, dette tilskrives langsommere ekstravaskulær absorpsjon etter i.m. administrering. Denne forskjellen blir ikke sett som klinisk viktig siden Cmax for valdekoksib er sammenliknbar etter i.m. og i.v. administrering av parekoksib.

Distribusjon

Distribusjonsvolum for valdekoksib etter i.v. administrering er ca. 55 l. Plasmaproteinbinding er omtrent 98 % over konsentrasjonsområdet oppnådd med høyeste anbefalte dose, 80 mg/dag. Valdekoksib, men ikke parekoksib, fordeles i stor grad inn i erytrocytter.

Biotransformasjon

Parekoksib omdannes raskt og tilnærmet fullstendig til valdekoksib og propionsyre in vivo, med en plasma halveringstid på ca. 22 minutter. Eliminering av valdekoksib skjer ved omfattende metabolisme i lever, som involverer flere reaksjonsveier, inkludert cytokrom P450 (CYP) 3A4 og CYP 2C9 isoenzymer og glukuronidering (ca. 20 %) av sulfonamid-gruppen. En hydroksylert metabolitt av valdekoksib (via CYP-metabolisme) som er aktiv som en COX-2-hemmer har blitt identifisert i human plasma. Den utgjør ca. 10 % av konsentrasjonen av valdekoksib; på grunn av denne metabolittens lave konsentrasjon forventes den ikke å bidra til noen signifikant klinisk effekt etter administrering av terapeutiske doser parekoksib.

Eliminasjon

Valdekoksib elimineres via levermetabolisme med mindre enn 5 % uendret valdekoksib gjenfunnet i urinen. Ikke noe uomdannet parekoksib kan påvises i urin og kun så vidt påvisbare mengder i fæces. Omtrent 70 % av dosen utskilles i urin som inaktive metabolitter. Plasma clearance (CLp) for valdekoksib er ca. 6 l/time. Etter i.v. eller i.m. dosering av parekoksib er eliminasjons-halveringstiden (t1/2) for valdekoksib ca. 8 timer.

Eldre

Dynastat er blitt gitt til 335 eldre pasienter (65 – 96 år gamle) i farmakokinetiske og terapeutiske studier. Hos friske eldre personer ble den tilsynelatende orale clearance av valdekoksib redusert, noe som resulterte i omtrent 40 % høyere plasmaeksponering for valdekoksib sammenlignet med friske unge personer. Ved justering for kroppsvekt var steady-state plasmaeksponeringen for valdekoksib 16 % høyere hos eldre kvinner sammenliknet med eldre menn. (se pkt. 4.2)

Nedsatt nyrefunksjon

Hos pasienter med varierende grad av nedsatt nyrefunksjon som har fått 20 mg i.v. Dynastat ble parekoksib raskt fjernet fra plasma. Fordi renal eliminasjon av valdekoksib har liten betydning for dets

fordeling, ble det ikke funnet noen forskjell i clearance av valdekoksib selv hos pasienter med betydelig nedsatt nyrefunksjon eller hos pasienter som får dialyse. (se pkt. 4.2)

Nedsatt leverfunksjon

Moderat nedsatt leverfunksjon resulterte ikke i redusert hastighet eller mengde parekoksib omdannet til valdekoksib. Hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh skala 7 –9) bør behandling initieres med halvparten av vanlig anbefalt dose Dynastat, og maksimal daglig dose bør reduseres til 40 mg, siden eksponering for valdekoksib var mer enn fordoblet (130 %) hos disse pasientene. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon har ikke blitt undersøkt og derfor anbefales ikke Dynastat til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.2 og 4.3).

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi eller toksisitetstester ved gjentatt dosering ved to ganger maksimal human eksponering for parekoksib. I toksisitetstester ved gjentatt dosering på hunder og rotter, var imidlertid den systemiske eksponeringer for valdekoksib (den aktive metabolitten av parekoksib) omtrent

0,8 ganger den systemiske eksponeringen hos eldre mennesker ved maksimal anbefalt dosering på 80 mg daglig. Ved høyere doser ble det sett forverring og forsinket tilheling av hudinfeksjoner, en effekt som trolig er assosiert med COX-2-hemming.

I tester for reproduksjons-toksisitetstester hos kanin ble det sett post-implantasjonstap, resorpsjoner og nedsatt fostervekt ved doser som ikke ga maternell toksisitet. Det ble ikke funnet effekter av parekoksib på fertilitet i hannrotter eller hunnrotter.

Effekten av parekoksib har ikke blitt evaluert i slutten av drektigheten eller i pre- og postnatal perioden.

Parekoksib administrert intravenøst til lakterende rotter som enkeltdose viste konsentrasjoner av parekoksib, valdekoksib og en aktiv valdekoksib-metabolitt i melken tilsvarende som i mordyrets plasma.

Det karsinogene potensialet av parekoksib er ikke evaluert.

6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Pulver

Dinatriumhydrogenfosfat

Fosforsyre og/eller natriumhydroksid (for justering av pH)

Oppløsningsmiddel

Natriumklorid

Saltsyre eller natriumhydroksid (for justering av pH)

Vann til injeksjonsvæsker

6.2 Uforlikeligheter

Dette preparatet skal ikke blandes med andre medisinske produkter enn de som er nevnt i pkt. 6.6.

Dynastat og opioider skal ikke injiseres i samme sprøyte.

Bruk av Ringer-laktat injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml (5 %) i Ringer-laktat injeksjonsvæske ved rekonstituering vil føre til at parekoksib felles ut fra oppløsningen og anbefales derfor ikke.

Bruk av vann til injeksjonsvæske anbefales ikke, da den endelige oppløsningen ikke vil bli isoton.

Dynastat skal ikke injiseres inn i i.v. infusjonssett som inneholder andre legemidler. Før og etter Dynastat injeksjon må i.v. infusjonssettet skylles grundig med en oppløsning man vet er kompatibel (se pkt. 6.6).

Injeksjon inn i en eksisterende intravenøs tilgang med glukose 50 mg/ml (5 %) i Ringer-laktat injeksjonsvæske eller andre i.v. væsker som ikke er ført opp på listen i pkt. 6.6 anbefales ikke, da det kan føre til utfelling fra oppløsningen.

6.3 Holdbarhet

Holdbarhet før rekonstituering er 3 år.

Kjemisk og fysisk stabilitet av den ferdig tilberedte oppløsningen, som ikke skal i kjøleskap eller fryses er blitt vist i opp til 24 timer ved 25 C. Rekonstituert legemiddel bør vurderes som maksimal holdbar i 24 timer. Likevel, på grunn av mikrobiologisk infeksjonsfare for injiserbare legemidler, bør den rekonstituerte oppløsningen brukes umiddelbart med mindre rekonstituering har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Dersom slike krav er møtt er oppbevaringstider og betingelser før anvendelse brukerens ansvar og vil normalt ikke være lenger enn 12 timer ved 25 C.

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Ingen spesielle forholdsregler vedrørende oppbevaringen før rekonstituering.

For oppbevaringsbetingelser av rekonstituert legemiddel, se pkt. 6.3.

6.5 Emballasje (type og innhold)

Parekoksibnatrium hetteglass

Type I fargeløse hetteglass ( 5 ml) med en propp, forseglet med en lilla/fiolett polypropylen ”flip-off”- hette på aluminiumsforseglingen.

Ampuller med oppløsningsmiddel

2 ml ampulle: Fargeløst nøytralt glass, Type I.

Dynastat leveres som et sterilt hetteglass til engangsbruk som er pakket sammen med en 2 ml ampulle fylt med 2 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning (se nedenfor de forskjellige pakningsstørrelser og presentasjoner).

Pakningsstørrelser

1 + 1 pakning: inneholder 1 hetteglass og 1 ampulle. 3 + 3 pakning: inneholder 3 hetteglass og 3 ampuller. 5 + 5 pakning: inneholder 5 hetteglass og 5 ampuller.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Dynastat må rekonstitueres før bruk. Dynastat inneholder ikke konserveringsmiddel. Aseptisk arbeidsteknikk kreves ved istandgjøring.

Oppløsningsvæsker

Dynastat 40 mg løses opp med 2 ml natriumklorid 9 mg/ml oppløsning.

De eneste andre akseptable oppløsningsvæsker er:

glukose 50 mg/ml (5 %) infusjonsvæske, oppløsning

natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45 %) og glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning til injeksjons- /infusjonsvæske.

Fremgangsmåte ved oppløsning

Bruk aseptisk arbeidsteknikk for å rekonstituere frysetørret parekoksib (som parekoksib). Fjern den lilla/fiolette ”flip-off”-hetten for å åpne for den sentrale delen av gummiproppen på parekoksib 40 mg hetteglasset. Trekk med en steril kanyle og sprøyte opp 2 ml av en akseptabel oppløsningsvæske , stikk kanylen gjennom den sentrale delen av gummiproppen og overfør oppløsningsvæsken til parekoksib 40 mg hetteglasset. Løs pulveret fullstendig ved en forsiktig svingende bevegelse og se nøye på oppløsningen før bruk. Trekk opp alt innholdet i hetteglasset ved en enkeltinjeksjon.

Etter rekonstituering skal det være en klar oppløsning. Dynastat kontrolleres visuelt for partikler eller misfarging før injeksjon. Oppløsningen skal ikke brukes hvis den er misfarget eller uklar, eller dersom partikler observeres. Dynastat skal administreres innen 24 timer etter oppløsning (se pkt. 6.3), eller kasseres.

Det rekonstituerte produktet er isotont.

Kompatible oppløsninger i i.v. infusjonssett

Etter oppløsning med akseptable oppløsningsvæsker, skal Dynastat kun injiseres i.v. eller i.m. eller inn i i.v. infusjonssett med:

natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning til injeksjons-/infusjonsvæske

glukose 50 mg/ml (5%) infusjonsvæske, oppløsning

natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45%) og glukose 50 mg/ml (5%) oppløsning til injeksjonsvæske/infusjon

eller

Ringer-laktat injeksjonsvæske

Kun til engangsbruk. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destruers i overensstemmelse med lokale krav.

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Pfizer Limited

Sandwich

Kent CT13 9NJ

Storbritannia

8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/02/209/006-008

9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 22. mars 2002

Dato for siste fornyelse: 24. januar 2012

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter