Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

NutropinAq (somatropin) – Preparatomtale - H01AC01

Updated on site: 08-Oct-2017

Medikamentets navnNutropinAq
ATC-kodeH01AC01
Stoffsomatropin
ProdusentIpsen Pharma

1.LEGEMIDLETS NAVN

NutropinAq 10 mg/2 ml (30 IE), injeksjonsvæske, oppløsning

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Én ml inneholder 5 mg somatropin*

En sylinderampulle inneholder 10 mg (30 IE) somatropin*

* Somatropin er et humant veksthormon fremstilt i Escherichia coli-celler ved rekombinant DNA- teknologi.

For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Injeksjonsvæske, oppløsning.

Klar og fargeløs oppløsning.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1Indikasjoner

Pediatrisk populasjon

-Langtidsbehandling av barn med vekstforstyrrelser på grunn av utilstrekkelig sekresjon av endogent veksthormon.

-Langtidsbehandling av jenter fra 2-års alder med vekstforstyrrelser i forbindelse med Turners syndrom.

-Behandling av barn før pubertet med vekstforstyrrelser i forbindelse med kronisk nyreinsuffisiens fram til tidspunktet for nyretransplantasjon.

Voksen populasjon

-Erstatning av endogent veksthormon hos voksne med veksthormonmangel oppstått i barndommen eller i voksen alder. Veksthormonmangel bør være adekvat bekreftet før behandling.

Hos voksne med veksthormonmangel bør diagnosen stilles på grunnlag av etiologien: Oppstått i voksen alder: Pasienten må ha veksthormonmangel som følge av hypotalamisk eller pituitær sykdom, og diagnostisert mangel på minst ett annet hormon (utenom prolaktin). Test for veksthormonmangel bør ikke gjennomføres før adekvat substitusjonsbehandling av andre hormonmangler er igangsatt.

Oppstått i barndommen: Pasienter som har hatt veksthormonmangel som barn, bør testes på nytt for å bekrefte veksthormonmangel i voksen alder før substitusjonsbehandling med NutropinAq igangsettes.

4.2Dosering og administrasjonsmåte

Diagnostisering og behandling med somatropin bør igangsettes og følges opp av leger med tilstrekkelige kvalifikasjoner og erfaring med diagnostisering og behandling av pasienter med denne indikasjonen.

Dosering

Behandlingsregimet for NutropinAq bør fastsettes individuelt for hver enkelt pasient.

Pediatrisk populasjon

Vekstforstyrrelser hos barn på grunn av utilstrekkelig sekresjon av veksthormon

0,025 - 0,035 mg/kg kroppsvekt gitt som daglig subkutan injeksjon. Somatropinbehandling bør opprettholdes hos barn og ungdom inntil epifysen er lukket.

Vekstforstyrrelser i forbindelse med Turners syndrom

Opptil 0,05 mg/kg kroppsvekt gitt som daglig subkutan injeksjon. Somatropinbehandling bør opprettholdes hos barn og ungdom inntil epifysen er lukket.

Vekstforstyrrelser i forbindelse med kronisk nyreinsuffisiens

Opptil 0,05 mg/kg kroppsvekt gitt som daglig subkutan injeksjon.

Somatropinbehandling skal opprettholdes hos barn og ungdom inntil epifysen er lukket, eller frem til tidspunkt for nyretransplantasjon.

Voksen populasjon

Mangel på veksthormon hos voksne

Det anbefales å starte somatropinbehandlingen med en lav dose på 0,15 - 0,3 mg, gitt som daglig subkutan injeksjon. Dosen kan tilpasses gradvis, med serum IGF-I-verdiene (Insulin-like Growth Factor-1) som veiledning for dosetitrering. Anbefalt endelig dose overskrider sjelden 1,0 mg/dag.

Generelt bør man forordne minste effektive dose. For eldre eller overvektige pasienter kan det være nødvendig med lavere doser.

Administrasjonsmåte

Injeksjonsvæsken bør gis som daglig subkutan injeksjon. Injeksjonsstedet bør varieres.

Forholdsregler før håndtering eller administrering av legemidlet

NutropinAq leveres som en multidoseoppløsning. Hvis oppløningen er uklar etter at den er tatt ut av kjøleskapet, må innholdet ikke injiseres. Drei beholderen forsiktig. Det skal ikke rystes kraftig, da dette kan forårsake denaturering av proteinet. NutropinAq skal kun brukes sammen med NutropinAq Pen.

For instruksjoner vedrørende bruk og håndtering av dette legemidlet, se pkt. 6.6.

4.3Kontraindikasjoner

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Somatropin skal ikke brukes for å fremme veksten hos pasienter med lukkede epifyseskiver.

Somatropin skal ikke brukes ved tegn på tumoraktivitet. Intrakranielle tumorer må være inaktive og antitumorbehandling må være fullført før behandling med veksthormon igangsettes. Behandlingen skal seponeres ved tegn på tumorvekst.

Pasienter med akutt kritisk sykdom på grunn av komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi eller kirurgi på abdomen, multiple traumer etter ulykke eller akutt respirasjonssvikt skal ikke behandles med veksthormon.

4.4Advarsler og forsiktighetsregler

Maksimal anbefalt daglig dose bør ikke overskrides (se pkt. 4.2).

Neoplasme

Hos pasienter med tidligere maligne sykdommer må legen være spesielt oppmerksom på tegn og symptomer som tyder på tilbakefall.

Pasienter med eksisterende tumorer eller veksthormonmangel sekundært til en intrakraniell lesjon bør undersøkes regelmessig med tanke på progresjon eller tilbakefall av underliggende sykdom. Hos

pasienter som har overlevd kreft i barndommen er det rapportert om økt risiko for sekundær neoplasme etter somatropinbehandling av den første neoplasmen. Intrakranielle tumorer, spesielt meningeom, var den hyppigste av slike sekundære neoplasmer hos pasienter som fikk stålebehandling av hodet for sin første neoplasme.

Prader-Willis syndrom

Med mindre pasienter med Prader-Willis syndrom også har en diagnostisert veksthormonmangel, skal NutropinAq ikke brukes som langtidsbehandling hos barn med vekstforstyrrelse som skyldes genetisk dokumentert Prader-Willis syndrom. Der er rapportert søvnapné og plutselig dødsfall etter start av behandling med veksthormon hos barn med Prader-Willis syndrom og en eller flere av følgende risikofaktorer: kraftig overvekt, tidligere øvre luftveisobstruksjon eller søvnapné, eller uidentifisert luftveisinfeksjon.

Akutt kritisk sykdom

Effekten av veksthormon på helbredelsen er undersøkt i to placebokontrollerte kliniske studier på 522 voksne pasienter som var kritisk syke på grunn av komplikasjoner etter åpen kirurgi på hjerte eller abdomen, multiple traumer etter ulykke, eller som hadde akutt respirasjonssvikt. Dødeligheten var høyere (41,9 % mot 19,3 %) blant pasienter som ble behandlet med veksthormon (doser på 5,3 –

8 mg/dag) sammenlignet med dem som fikk placebo.

Hos pasienter som allerede får substitusjonsbehandling med somatropin for godkjente indikasjoner, er sikkerhet ikke dokumentert for eventuell viderebehandling ved intensivavdeling ved akutt kritisk sykdom på grunn av komplikasjoner etter åpen hjertekirurgi eller kirurgi på abdomen, multiple traumer etter ulykke eller akutt respirasjonssvikt. I slike tilfeller bør det foretas en nøye vurdering av fordeler og risiko før behandlingen fortsettes.

Kronisk nyreinsuffisiens

Pasienter med veksthormonmangel som en følge av kronisk nyreinsuffisiens (CRI), bør undersøkes regelmessig med hensyn til progresjon av renal osteodystrofi. Forskyvning av øvre femorale epifyser og aseptisk nekrose av femoralhodet kan observeres hos barn med langt fremskreden renal osteodystrofi og hos barn med veksthormonmangel. Det er uvisst om disse problemene påvirkes av veksthormonbehandlingen. Leger og foreldre bør være oppmerksomme på begynnende halting eller klager over smerter i hofter eller knær hos pasienter som behandles med NutropinAq.

Skoliose

Skoliose kan utvikles hos alle barn som vokser raskt. Tegn på skoliose bør følges under behandlingen. Det er imidlertid ikke vist at behandling med veksthormon øker hyppigheten eller alvorlighetsgraden av skoliose.

Glykemisk kontroll

Ettersom somatropin kan redusere sensitiviteten overfor insulin, bør pasientene observeres for tegn på glukoseintoleranse. Hos pasienter med diabetes mellitus må eventuelt doseringen av insulin justeres etter at man har startet behandlingen med NutropinAq. Pasienter med diabetes eller glukoseintoleranse bør overvåkes nøye under behandlingen med somatropin. Somatropinbehandling er ikke indisert hos diabetespasienter med aktiv, proliferativ eller alvorlig ikke-proliferativ retinopati.

Intrakraniell hypertensjon

Det er rapportert intrakraniell hypertensjon med papillødem, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og/eller oppkast hos et lite antall pasienter behandlet med somatropin. Symptomene opptrer vanligvis innen de første åtte uker etter starten av behandlingen med NutropinAq. I alle de rapporterte tilfellene

opphørte tegnene og symptomene på intrakraniell hypertensjon etter reduksjon av somatropindosen eller avsluttet behandling. Fundoskopisk undersøkelse anbefales ved starten av behandlingen og regelmessig i løpet av behandlingen.

Hypotyreose

Under behandlingen med somatropin kan det i visse tilfeller oppstå hypotyreose, og ubehandlet hypotyreose kan forhindre optimal respons på NutropinAq. Derfor bør det utføres regelmessige thyreoideafunksjonstester hos pasientene, og det bør gis behandling med thyreoideahormon ved indikasjon for dette. Pasienter med alvorlig hypotyreose skal gis en adekvat behandling for dette før behandlingen med NutropinAq startes.

Nyretransplantasjon

Ettersom somatropinbehandling etter nyretransplantasjoner ikke har blitt tilstrekkelig testet, bør behandlingen med NutropinAq avsluttes etter en slik operasjon.

Bruk av glukokortikoider

Samtidig behandling med glukokortikoider reduserer den vekstfremmende virkningen av NutropinAq. Pasienter med ACTH-mangel må få sin glukokortikoid-substitusjonsbehandling nøye justert for å unngå hemmende virkning på veksten. Bruk av NutropinAq hos pasienter med kronisk nyreinsuffisiens som får behandling med glukokortikoider, er ikke undersøkt.

Leukemi

Leukemi er rapportert hos et lite antall pasienter med veksthormonmangel som har fått behandling med veksthormon. Årsakssammenheng med somatropinbehandling er ikke klarlagt.

Pankreatitt hos barn

Barn som behandles med somatropin har økt risiko for å utvikle pankreatitt sammenlignet med voksne som behandles med somatropin. Selv om det forekommer i sjeldne tilfeller, bør pankreatitt tas med i vurderingen hos barn som behandles med somatropin og som utvikler abdominalsmerter.

Hjelpestoffer

Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per sylinderampulle, dvs. så godt som "natriumfritt".

4.5Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Begrensede publiserte data tyder på at behandling med veksthormon øker cytokrom P450-mediert antipyrinclearance hos mennesker. Observasjon anbefales når somatropin gis i kombinasjon med legemidler som man vet metaboliseres av CYP450-leverenzymer, f.eks. kortikosteroider, kjønnssteroider, antikonvulsiva og ciklosporin.

Ved somatropinbehandling kan tidligere udiagnostisert sentral (sekundær) hypoadrenalisme som krever substitisjonsbehandling med glukokortikoider avdekkes. Det kan også være nødvendig å øke vedlikeholds- og stressdoser etter oppstart av somatropinbehandling hos pasienter som får substitusjonsbehandling med glukokortikoider mot allerede diagnostisert hypoadrenalisme (se

pkt. 4.4).

Hos pasienter med diabetes mellitus som krever behandling med legemidler, kan dosejustering av insulin og/eller perorale hypoglykemiske legemidler være nødvendig etter oppstart av somatropinbehandling (se pkt. 4.4).

4.6Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet

Det er ingen eller begrensede data på bruk av somatropin hos gravide kvinner. Risikoen for mennesker er derfor ukjent.

Dyrestudier er utilstrekkelig med hensyn på reproduksjonstoksisitet (se pkt. 5.3).

Somatropin er ikke anbefalt under graviditet og behandlingen skal avbrytes hvis pasienten blir gravid. I løpet av graviditeten vil maternalt somatropin i stor grad bli erstattet med veksthormon fra placenta.

Amming

Det er ukjent om somatropin/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Data fra dyrestudier er ikke tilgjengelig.

Forsiktighet skal utvises ved amming under behandling med NutropinAq.

Fertilitet

Effekten av NutropinAq er ikke evaluert i konvensjonelle fertilitetsstudier hos dyr (se pkt. 5.3) eller i kliniske studier.

4.7Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner

Somatropin har ingen kjent påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

4.8Bivirkninger

Oppsummering av sikkerhetsprofilen

Bivirkningene rapportert hos både voksne og barn som får Nutropin, Nutropin Aq, Nutropin Depot eller Protropin (somatrem) er angitt i tabellen nedenfor, og er basert på erfaring fra kliniske studier med alle godkjente indikasjoner (642 pasienter) og kilder etter markedsføring som omfattet en overvåkingsundersøkelse (National Cooperative Growth Study [NCGS] hos 35 344 pasienter). Ca. 2,5 % av pasientene i NCGS opplevde legemiddelrelaterte bivirkninger.

De hyppigst rapporterte bivirkningene fra de pivotale og støttende kliniske studiene var hypotyreose, nedsatt glukosetoleranse, hodepine, hypertoni, artralgi, myalgi, perifert ødem, ødem, asteni, reaksjoner på injeksjonsstedet og tilstedeværelse av legemiddelspesifikke antistoffer.

De alvorligste bivirkningene fra de pivotale og støttende kliniske studiene var neoplasme og intrakraniell hypertensjon.

Neoplasmer (maligne og benigne) ble rapportert både i de pivotale og støttende kliniske studiene og i overvåkingsundersøkelsen etter markedsføring (se pkt. 4.3 og 4.4). De fleste neoplasmene som ble rapportert var tilbakevendende tidligere neoplasmer og sekundære neoplasmer.

Intrakraniell hypertensjon ble rapportert i overvåkingsundersøkelsen etter markedsføring. Dette er vanligvis forbundet med papillødem, synsforstyrrelser, hodepine, kvalme og/eller oppkast, og symptomene oppstår vanligvis innen åtte uker etter oppstart av behandling med NutropinAq.

NutropinAq reduserer sensiviteten overfor insulin, nedsatt glukosetoleranse ble rapportert både i de pivotale og støttende kliniske studiene og i overvåkingsundersøkelsen etter markedsføring. Tilfeller av diabetes mellitus og hyperglykemi ble rapportert i overvåkingsundersøkelsen etter markedsføring (se pkt. 4.4).

Reaksjoner på injeksjonsstedet slik som blødning, atrofi, urtikaria og pruritus ble rapportert i de pivotale og støttende kliniske studiene og/eller i overvåkingsundersøkelsen etter markedsføring. Disse bivirkningene kan unngås ved korrekt injeksjonsteknikk og ved å variere injeksjonsstedet.

En liten prosentandel pasienter kan utvikle antistoffer mot proteinet somatropin. Bindingskapasiteten til antistoffer mot veksthormonet var <2 mg/liter hos forsøkspersoner som brukte NutropinAq og som ble testet, dette har ikke blitt forbundet med negativ effekt på veksthastigheten.

Bivirkninger i tabellform

Tabell 1 inneholder svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100, <1/10), mindre vanlige (≥1/1000, <1/100) og sjeldne (≥1/10 000, <1/1000) bivirkninger som oppsto i kliniske studier og i en overvåkingsundersøkelse etter markedsføring. Innenfor hver frekvensgruppe er bivirkningene angitt etter synkende alvorlighetsgrad. Andre bivirkninger er identifisert ved bruk etter godkjenning av NutropinAq. Siden disse reaksjonene er frivillig rapportert av en populasjon av ukjent størrelse, er det ikke mulig å gi et pålitelig estimat av frekvensene.

Organklasse

Bivirkninger observert i

Bivirkninger sett etter

 

pivotale og støttende kliniske

markedsføring

 

studier (hos 642 pasienter)

 

Godartede, ondartede og

Mindre vanlige: Malign

Sjeldne: Tilbakevendende

uspesifiserte svulster (inkludert

neoplasme, benign neoplasme

malign neoplasme,

cyster og polypper)

 

melanocyttisk nevus

Sykdommer i blod og

Mindre vanlige: Anemi

 

lymfatiske organer

 

 

Endokrine sykdommer

Vanlige: Hypotyreose

Sjeldne: Hypotyreose

Stoffskifte- og

Vanlige: Nedsatt

Sjeldne: Diabetes mellitus,

ernæringsbetingede sykdommer

glukosetoleranse

hyperglykemi, hypoglykemi,

 

Mindre vanlige: Hypoglykemi,

nedsatt glukosetoleranse

 

hyperfosfatemi

 

Psykiatriske lidelser

Mindre vanlige:

Sjeldne: Unormal oppførsel,

 

Personlighetsforstyrrelser

depresjon, insomni

Nevrologiske sykdommer

Vanlige: Hodepine, hypertoni

Mindre vanlige: Hodepine

 

Mindre vanlige:

Sjeldne: Benign intrakraniell

 

Karpaltunnelsyndrom,

hypertensjon, økt intrakranielt

 

somnolens, nystagmus

trykk, migrene,

 

 

karpaltunnelsyndrom, parestesi,

 

 

svimmelhet

Øyesykdommer

Mindre vanlige: Papillødem,

Sjeldne: Papillødem, tåkesyn

 

diplopi

 

Sykdommer i øre og labyrint

Mindre vanlige: Vertigo

 

Hjertesykdommer

Mindre vanlige: Takykardi

 

Karsykdommer

Mindre vanlige: Hypertensjon

Sjeldne: Hypertensjon

Sykdommer i

 

Sjeldne: Tonsillehypertrofi

respirasjonsorganer, thorax og

 

Mindre vanlige: Adenoid

mediastinum

 

hypertrofi

Gastrointestinale sykdommer

Mindre vanlige:

Sjeldne: Abdominalsmerter,

 

Abdominalsmerter, oppkast,

diaré, kvalme, oppkast

 

kvalme, flatulens

 

Hud- og underhudssykdommer

Mindre vanlige: Eksfoliativ

Sjeldne: Generalisert pruritus,

 

dermatitt, hudatrofi,

urtikaria, utslett

 

hudhypertrofi, hirsutisme,

 

 

lipodystrofi, urtikaria

 

Sykdommer i muskler,

Svært vanlige hos voksne,

Mindre vanlige: Forskyvning av

bindevev og skjelett

vanlige hos barn: Artralgi,

øvre femorale epifyser,

 

myalgi

progresjon av skoliose, artralgi

 

Mindre vanlige: Muskelatrofi,

Sjeldne: Unormal

 

skjelettsmerter

skjelettutvikling,

 

 

osteokondrose, muskelsvakhet,

 

 

smerter i ekstremiteter

Sykdommer i nyre og urinveier

Mindre vanlige:

 

 

Urininkontinens, pollakisuri,

 

 

polyuri, unormal urin

 

Lidelser i kjønnsorganer og

Mindre vanlige: Uterin

Sjeldne: Gynekomasti

brystsykdommer

blødning, genital utflod

 

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner

Svært vanlige hos voksne,

Mindre vanlige: Perifert ødem,

på administrasjonsstedet

vanlige hos barn: Perifert ødem,

ødem, reaksjon på

 

ødem

injeksjonsstedet (irritasjon,

 

Vanlige: Asteni, reaksjoner på

smerte)

 

injeksjonsstedet

Sjeldne: Asteni, ansiktsødem,

 

Mindre vanlige: Blødninger på

fatigue, irritabilitet, smerte,

 

injeksjonsstedet, atrofi på

pyreksi, reaksjoner på

 

injeksjonsstedet, fortykket hud

injeksjonsstedet (blødning,

 

på injeksjonsstedet, hypertrofi

hematom, atrofi, urtikaria,

 

 

pruritus, hevelse, erytem)

Undersøkelser

Vanlige: Dannelse

Sjeldne: Økt glukosemengde i

 

legemiddelspesifikke antistoffer

blodet, vektøkning

Beskrivelse av utvalgte bivirkninger

Neoplasmer

Det er risiko for neoplasi som følge av behandling med veksthormon. Den underliggende risikoen varierer i henhold til den underliggende årsaken til veksthormonmangel (f.eks. sekundært til en

intrakraniell lesjon), assosierte komorbiditeter og behandlingen(e) som gjennomgås. Behandling med NutropinAq må ikke igangsettes ved tegn på tumoraktivitet. Pasienter med eksisterende tumorer eller veksthormonmangel sekundært til en intrakraniell lesjon, bør undersøkes regelmessig med tanke på

progresjon eller tilbakefall av underliggende sykdom. Behandlingen må seponeres ved tegn på tumorvekst.

Intrakraniell hypertensjon

I alle de rapporterte tilfellene opphørte tegnene og symptomene på intrakraniell hypertensjon etter reduksjon av dosen med NutropinAq eller seponering av behandlingen (se pkt. 4.4). Fundoskopisk undersøkelse anbefales ved starten av behandlingen og regelmessig i løpet av behandlingen.

Hypotyreose

Hypotyreose kan utvikles under behandling med NutropinAq, og ubehandlet hypotyreose kan forhindre optimal respons på NutropinAq. Det bør utføres regelmessige thyreoideafunksjonstester hos pasientene, og det bør gis behandling med thyreoideahormon ved behov. Pasienter med eksisterende hypotyreose skal behandles for dette før oppstart av behandling med NutropinAq.

Glykemisk kontroll

Ettersom NutropinAq kan redusere sensitiviteten overfor insulin, bør pasientene observeres for tegn på glukoseintoleranse. Hos pasienter med diabetes mellitus kan justering av insulindosen være nødvendig

etter oppstart av behandling med NutropinAq. Pasienter med diabetes eller glukoseintoleranse bør overvåkes nøye under behandlingen med somatropin.

Reaksjoner på injeksjonsstedet

Reaksjoner på injeksjonsstedet kan unngås ved å bruke korrekt injeksjonsteknikk og ved å variere injeksjonsstedet.

Forskyvning av øvre femorale epifyser

Pasienter med endokrine sykdommer er mer utsatt for å utvikle forskyvning av øvre femorale epifyser.

Indikasjonsspesifikke bivirkninger som ble rapportert i kliniske studier

Pediatrisk populasjon

Barn med vekstforstyrrelser på grunn av utilstrekkelig sekresjon av veksthormon (n=236)

Vanlige: neoplasme i sentralnervesystemet (2 pasienter fikk tilbakevendende medulloblastom,

1 pasient fikk histiocytom). Se også pkt. 4.4.

Jenter med vekstforstyrrelser i forbindelse med Turners syndrom (n=108)

Vanlige: menoragi.

Barn med vekstforstyrrelser i forbindelse med kronisk nyreinsuffisiens (n=171)

Vanlige: nyresvikt, peritonitt, osteonekrose, økt kreatinin i blodet.

Barn med kronisk nyreinsuffisiens som får NutropinAq har høyere sannsynlighet for å utvikle intrakraniell hypertensjon, men det er også økt insidens hos barn med organisk veksthormonmangel og Turners syndrom. Det er størst risiko i begynnelsen av behandlingen.

Voksen populasjon

Voksne med veksthormonmangel (n=127)

Svært vanlige: parestesi

Vanlige: hyperglykemi, hyperlipidemi, insomni, synoviale lidelser, artrose, muskelsvakhet, ryggsmerter, brystsmerter, gynekomasti.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Annex V.

4.9Overdosering

Symptomer

Akutt overdosering kan føre til hyperglykemi. Overdosering over en lang periode kan føre til symptomer på gigantisme og/eller akromegali i samsvar med den kjente virkningen av overdoser av veksthormon.

Håndtering

Behandling er symptomatisk og støttende. Det er ingen antidot ved overdosering med somatropin. Det anbefales å overvåke thyreoideafunksjonen etter en overdosering.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: Hypofyse-, hypothalamushormoner og analoger, somatropin og analoger, ATC-kode: H01 AC 01

Virkningsmekanisme

Somatropin stimulerer veksthastigheten og øker slutthøyde hos barn som mangler endogent veksthormon og hos barn som har en vekstforstyrrelse som følge av Turners syndrom eller kronisk nyreinsuffisiens. Behandling med somatropin av voksne med veksthormonmangel fører til redusert fettmasse, økt fettfri kroppsmasse og økt beintetthet for virvelsøylen. Metabolsk endring hos disse pasientene inkluderer en normalisering av IGF-I-serumnivåer.

Farmakodynamiske effekter

In vitro og in vivo prekliniske og kliniske tester har vist at somatropin er terapeutisk ekvivalent med humant veksthormon fra hypofysen.

Ved behandling med humant veksthormon er det observert følgende virkninger:

Vevsvekst

1.Skjelettvekst: Veksthormon og dets mediator IGF-I stimulerer skjelettvekst hos barn med veksthormonmangel; dette skjer ved en virkning på de lange rørknoklenes epifyseskiver. Dette resulterer i en målbar økning av kroppslengden til disse vekstfugene vokser sammen ved utgangen av puberteten.

2.Cellevekst: Behandling med somatropin fører til økning av både antall av og størrelse på skjelettets muskelceller.

3.Organvekst: Veksthormon øker størrelsen på indre organer, inklusive nyrene, og øker mengden av de røde blodcellene.

Proteinmetabolisme

Lineær vekst understøttes til dels ved proteinsyntese som er stimulert av veksthormon. Dette gjenspeiles av en nitrogenretensjon som kan dokumenteres ved reduksjon av nitrogenekskresjon i urinen og reduksjon av blod-urinstoff-nitrogen under behandlingen med veksthormon.

Karbohydratmetabolisme

Pasienter med utilstrekkelig veksthormonsekresjon lider av og til av faste-hypoglykemi, som blir bedret ved behandling med somatropin. Veksthormonbehandling kan redusere insulinsensitiviteten og svekke glukosetoleransen.

Mineralmetabolisme

Somatropin induserer retensjon av natrium, kalium og fosfor. Serumkonsentrasjonen av uorganisk fosfor økes hos pasienter med veksthormonmangel etter behandling med NutropinAq på grunn av metabolsk aktivitet i forbindelse med beinvekst og økt tubulær reabsorpsjon i nyrene. Serumkalsium blir ikke endret vesentlig av somatropin. Voksne med veksthormonmangel viser liten beintetthet, og hos pasienter med mangel fra barndommen har det vist seg at NutropinAq kan øke virvelsøylens mineraltetthet, avhengig av den til enhver tid gitte dose.

Bindevevsmetabolisme

Somatropin stimulerer syntesen av kondroitinsulfat og kollagen og utskillelsen av hydroksyprolin via urinen.

Sammensetning av kroppsvev

Voksne pasienter med veksthormonmangel som behandles med somatropin med en gjennomsnittlig daglig dose på 0,014 mg/kg kroppsvekt viser en reduksjon av fettmasse og økning av "lean body mass". Når disse endringene kombineres med økning av total kroppsvæske og beinmasse, innebærer den generelle virkningen av somatropinbehandlingen en modifisering av vevssammensetningen, en virkning som opprettholdes ved vedvarende behandling.

Klinisk effekt og sikkerhet

Vekstforstyrrelse hos barn

To pivotale, åpne, ikke-kontrollerte multisenterstudier er utført, én kun hos tidligere ubehandlede pasienter (n=67), den andre hos tidligere ubehandlede pasienter (n=63) og hos barn tidligere behandlet med somatropin (n=9). Dosen i begge studiene var 0,043 mg/kg/dag, administrert subkutant. Dosene som ble brukt i disse USA-baserte studiene er i samsvar med godkjent doseringsregime i USA. Av de 139 inkluderte pasientene fullførte 128 de første 12 behandlingsmånedene, med en gjennomsnittlig behandlingstid på 3,2 og 4,6 år og en total eksponering på 542 pasientår. I begge studiene var det en signifikant forbedring av veksthastigheten hos tidligere ubehandlede pasienter, med en økning fra 4,2 til 10,9 cm/år i den ene studien og fra 4,8 til 11,2 cm/år i den andre studien ved 12 måneder. Veksthastigheten sank etter det første året i begge studiene, men fortsatte å være høyere enn nivåene før behandling for inntil 48 måneders behandling (7,1 cm/år). Høydens standardavvik-score (SDS) ble forbedret hvert år, den økte fra -3,0 til -2,7 ved baseline til -1,0 til -0,8 ved 36 måneder. Forbedringene i vekst ble ikke fulgt av en ugunstig økning i skjelettalder, som ville ha vært en risiko for fremtidig

vekstpotensial. Forventet slutthøyde økte fra 157,7-161,0 cm ved baseline til 161,4-167,4 cm ved 12 måneder og 166,2-171,1 cm ved 36 måneder.

Understøttende data er fremskaffet i to andre studier, der pasientene fikk en dose på 0,3 eller 0,6 mg/kg/uke enten som daglig injeksjoner eller tre ganger i uken, eller 0,029 mg/kg/dag. Data

vedrørende veksthastighet og høyde-SDS var hovedsakelig tilsvarende det som ble sett i de pivotale studiene.

For 51 pasienter som oppnådde nær-slutthøyde etter gjennomsnittlig behandlingsvarighet på 6 år hos menn og 5 år hos kvinner, var gjennomsnittlig nær-slutthøyde-SDS -0,7 hos menn og -1,2 hos kvinner.

IGF-I nivåer økte fra baseline på 43 ng/ml til 252 ng/ml ved 36 måneder, som er tilnærmet lik normale nivåer forventet hos barn i denne alderen.

De vanligste bivirkningene som ble sett i de pivotale studiene var infeksjon, hodepine, otitis media, feber, faryngitt, rhinitt og gastroenteritt og oppkast.

Vekstforstyrrelse forbundet med kronisk nyreinsuffisiens

To pivotale, kontrollerte multisenterstudier er utført hos pasienter med vekstforstyrrelse forbundet med kronisk nyreinsuffisiens. Hver studie hadde en 2-års behandlingsperiode som inkluderte en placeboarm, etterfulgt av en åpen, ikke-kontrollert forlengelse der alle pasientene fikk somatropin. Dosen var 0,05 mg/kg/dag subkutant i begge studiene. Resultatene fra de to studiene var tilsvarende.

Totalt fikk 128 pasienter somatropin i de 24-måneders kontrollerte fasene i de to studiene, og 139 pasienter ble behandlet med somatropin i de åpne forlengelsesfasene. Totalt ble 171 pasienter eksponert for somatropin i gjennomsnittlig 3,5 eller 2,8 år.

Begge studiene viste en statistisk signifikant økning i veksthastigheten sammenlignet med placebo i det første året (9,1-10,9 cm/år versus 6,2-6,6 cm/år), som ble noe redusert det andre året (7,4-7,9 cm/år versus 5,5-6,6 cm/år). Det var også en signifikant økning i høyde-SDS hos de somatropinbehandlede pasientene, fra -2,9 til -2,7 ved baseline til -1,6 til -1,4 ved 24 måneder. Økninger i høyden ble opprettholdt hos pasienter som ble behandlet i 36 eller 48 måneder. Totalt 58 % og 65 % av somatropinbehandlede pasienter, som var under normalområdet ved baseline, hadde høyder innenfor normalområdet ved 24 måneder.

Resultatene ved 60 måneder viste fortsatt forbedring, og flere pasienter oppnådde høyde-SDS i normalområdet. Gjennomsnittlig endring i høyde-SDS etter 5 års behandling var nær 2 standardavvik (SDer). En statistisk signifikant økning i gjennomsnittlig forventet slutthøyde-SDS ble sett, fra -1,6 eller -1,7 ved baseline til -0,7 eller -0,9 ved 24 måneder. Dette fortsatte å øke hos pasientene som var behandlet i 36 og 48 måneder.

IGF-I-nivåer, som var lave ved studiestart, ble gjenopprettet til innenfor normalområdet med somatropinbehandling.

De hyppigst rapporterte bivirkningene var forbundet med både NutropinAq og placebo, og var feber, infeksjon, oppkast, økt hoste, faryngitt, rhinitt og otitis media. Det var en høy insidens av urinveisinfeksjoner.

Vekstforstyrrelse forbundet med Turners syndrom

Én pivotal, åpen, kontrollert multisenterstudie er utført med Turners syndrom. Pasientene fikk en subkutan dose på 0,125 mg/kg tre ganger i uken eller 0,054 mg/kg/dag, begge regimene ga en kumulativ ukentlig dose på ca. 0,375 mg/kg. Pasienter under 11 år ble også randomisert til å få østrogenbehandling, enten i sen (alder 15 år) eller tidlig (alder 12 år) ungdom.

Totalt 117 pasienter ble behandlet med somatopin, 36 fikk somatropin 0,125 mg/kg tre ganger i uken og 81 pasienter fikk 0,054 mg/kg somatropin daglig. Gjennomsnittlig behandlingstid var 4,7 år i gruppen som fikk somatropin tre ganger i uken, og 4,6 år i gruppen som fikk somatropin daglig.

Veksthastigheten økte signifikant fra 3,6-4.1 cm/år ved baseline til 6,7-8,1 cm/år ved 12 måneder, 6,7- 6,8 cm/år ved 24 måneder og 4,5-5,1 cm/år ved 48 måneder. Dette ble fulgt av en signifikant økning i høyde-SDS fra -0,1 til 0,5 ved baseline til 0,0 til 0,7 ved 12 måneder og 1,6 til 1,7 ved 48 måneder. Sammenlignet med tilsvarende historiske kontroller, ga tidlig somatropinbehandling (gjennomsnittlig varighet på 5,6 år) kombinert med østrogensubstiusjon ved 12-års alder, en økning i slutthøyde på

5,9 cm (n=26), mens jenter som begynte med østrogen ved 15-års alder (gjennomsnittlig varighet av somatropinbehandling på 6,1 år) hadde en gjennomsnittlig økning i slutthøyde på 8,3 cm (n=29). Den største økningen i slutthøyde ble dermed sett hos pasienter som fikk tidlig behandling med veksthormon og østrogen etter 14-års alder.

De vanligst rapporterte bivirkningene var influensasyndrom, infeksjon, hodepine, faryngitt, rhinitt og otitis media. Disse bivirkningene er forventet hos barn og var milde/moderate.

Veksthormonmangel hos voksne

To pivotale, placebokontrollerte, dobbeltblinde multisenterstudier er utført hos pasienter med diagnosen veksthormonmangel hos voksne, én der mangelen oppsto i voksen alder (n=166) og den andre der mangelen oppsto i barndommen (n=64). Dosen med somatropin var 0,0125 mg/kg/dag subkutant der mangelen oppsto i voksen alder og 0,0125 eller 0,025 mg/kg/dag der mangelen oppsto i barndommen.

I begge studiene førte somatropinbehandling til signifikante endringer sammenlignet med placebo i prosentandel fett av total kroppsmasse (-6,3 til -3,6 versus +0,2 til -0,1), prosentandel midjefett (-7,6 til -4,3 versus +0,6 til 0,0) og prosentandel fettfri kroppsmasse (+3,6 til +6,4 versus -0,2 til +0,2).

Disse endringene var i høy grad signifikante ved 12 måneder i begge studiene, og ved 24 måneder i studien der mangelen oppsto i barndommen. Ved 12 måneder var prosentvis endring høyere i studien der mangelen oppsto i barndommen enn i voksen alder. Ingen signifikante endringer i beintettheten (BMD) ble sett hos pasienter der mangelen oppsto i voksen alder. I studien der mangelen oppsto i barndommen hadde imidlertid alle gruppene økt beintetthet ved 24 måneder, selv om det ikke var noen statistisk økt doserespons for total beintetthet. Beintetthet i lumbalcolomna hadde statistisk signifikante økninger i begge behandlingsgruppene, og økningen var doseavhengig.

Støttende data fra en studie med pasienter der mangelen oppsto i voksen alder, var generelt sett konsistente med de fra de pivotale studiene, med noe økning i beintetthet.

De hyppigst rapporterte bivirkningene i de to pivotale studiene var hodepine, ødem, artralgi/artrose, tensynovitt, parestesi og allergisk reaksjon/utslett. Insidensen av disse bivirkningene var også høyere i placebogruppene.

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Introduksjon

De farmakokinetiske egenskapene til NutropinAq er bare undersøkt hos friske voksne menn.

Generelle egenskaper

Absorpsjon: Absolutt biotilgjengelighet av rekombinant humant veksthormon etter subkutan administrering er ca. 80 %.

Distribusjon: Forsøksstudier med somatropin på dyr har vist at veksthormon konsentreres i organer med stor blodgjennomstrømning, spesielt i lever og nyrer. Distribusjonsvolumet for somatropin ved steady state hos friske voksne menn er ca. 50 ml/kg kroppsvekt, noe som tilnærmelsesvis svarer til

seruminnholdet.

Biotransformasjon: Både lever og nyrer har vist seg å være viktige organer for proteinkatabolisme for veksthormon. Forsøksstudier på dyr har vist at nyrene er det viktigste organet for clearance. Veksthormon filtreres i glomerulus og reabsorberes i de proksimale tubuli. I nyreceller spaltes det deretter opp i sine aminosyre-bestanddeler, som blir tilbakeført til den systemiske sirkulasjonen.

Eliminasjon: Etter subkutan bolusadministrering er gjennomsnittlig terminal halveringstid, t½, for somatropin ca. 2,3 timer. Etter intravenøs bolusadministrering er gjennomsnittlig terminal

halveringstid, t½β eller t½γ, ca. 20 minutter, og gjennomsnittlig clearance er rapportert å ligge innenfor et område på 116 – 174 ml/t/kg.

Data i litteratur tyder på at clearance for somatropin er lik hos voksne og barn.

Spesielle populasjoner

Informasjon vedrørende farmakokinetikken til somatropin hos eldre og pediatriske pasienter, hos ulike raser og kjønn og hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon er utilstrekkelig.

Pediatrisk populasjon

Tilgjengelige data i litteraturen antyder at somatropinclearance er tilsvarende hos voksne og barn.

Eldre

Begrensede publiserte data antyder at plasmaclearance og gjennomsnittlige plasmakonsentrasjoner av somatropin ved steady state ikke er forskjellig for unge og eldre pasienter.

Rase

Rapporterte verdier for halveringstider for endogent veksthormon hos normale voksne svarte menn er ikke forskjellig fra observerte verdier for normale voksne hvite menn. Ingen data er tilgjengelig for andre raser.

Veksthormonmangel

Somatropins clearance og gjennomsnittlige terminale halveringstid, t½, hos voksne og barn med veksthormonmangel er tilsvarende det som er observert hos friske forsøkspersoner.

Nedsatt nyrefunksjon

Barn og voksne med kronisk nyresvikt og nyresykdommer som befinner seg på sluttstadiet, viser tendens til å ha redusert clearance sammenlignet med normale personer. Endogen veksthormonproduksjon kan også øke hos enkelte personer med nyresykdom som befinner seg på sluttstadiet. Det er imidlertid ikke rapportert om akkumulering av somatropin hos barn med kronisk nyresvikt eller nyresykdom på sluttstadiet, når de anbefalte doser benyttes.

Turners syndrom

Begrensede publiserte data for eksogent administrert somatropin tyder på at halveringstid i forbindelse med absorpsjon og eliminasjon og tid for maksimal konsentrasjon, tmax, hos Turner-pasienter er tilsvarende det som er observert hos både normale personer og hos personer med veksthormonmangel.

Nedsatt leverfunksjon

Hos pasienter med alvorlig leversvikt er det registrert nedsatt somatropin-clearance. Man vet ikke hvilken klinisk betydning denne reduksjonen har.

Kjønn

Ingen spesifikke farmakokinetikkstudier med hensyn til kjønn er utført med NutropinAq. Tilgjengelig litteratur indikerer at somatropins farmakokinetikk er tilsvarende hos menn og kvinner.

5.3Prekliniske sikkerhetsdata

Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle toksisitetsstudier med akutt og gjentatt dosering.

Karsinogent potensiale

Studier av karsinogenitet og gentoksisitet er ikke utført med NutropinAq. I gentoksisitetsstudier med andre rekombinante veksthormonpreparater var det ingen holdepunkter for genmutasjon i bakterielle revers mutasjonstester, kromosomskade i humane lymfocytter eller beinmargsceller fra mus, genkonvertering i gjær eller "unscheduled DNA synthesis" i humane karsinomceller. I karsinogenitetsstudier med testing av biologisk rekombinant aktivt veksthormon hos rotte og mus, ble det ikke vist økt insidens av tumorer.

Toksisitet med hensyn til reproduksjon og utvikling

Det er ikke utført konvensjonelle reproduksjonsstudier. Det er kjent at somatropin er forbundet med hemming av reproduksjon hos hann- og hunnrotter ved doser på 3 IE/kg/dag (1 mg/kg/dag) eller mer, med reduserte kopulasjons- og konsepsjonsrater, forlengede eller fraværende østrussykluser, og ved 10 IE/kg/dag (3,3 mg/kg/dag). Langvarig behandling av aper under graviditet og amming, og av nyfødte dyr fram til sent ungdyrstadium, seksuell modenhet og reproduksjon gav ingen indikasjon på vesentlige forstyrrelser av fruktbarhet, graviditet, fødsel, amming eller utvikling av avkom.

Evaluering av miljørisiko (Environmental Risk Assessment, ERA)

Ved de foreslåtte indikasjonene forventes det ikke at bruk av somatropin medfører en uakseptabel risiko for miljøet.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1Fortegnelse over hjelpestoffer

Natriumklorid Flytende fenol Polysorbat 20 Natriumsitrat Sitronsyre, vannfri

Vann til injeksjonsvæsker

6.2Uforlikeligheter

Ettersom det ikke finnes studier på uforlikelighet, må ikke dette legemidlet blandes med andre legemidler.

6.3Holdbarhet

2 år

Kjemisk og fysisk stabilitet i bruk er dokumentert for 28 dager ved 2°C - 8°C.

Fra et mikrobiologisk synspunkt kan produktet oppbevares i maks. 28 dager ved 2°C - 8°C etter at det er blitt åpnet. NutropinAq er formulert for å motstå en nominell (maks. en time) daglig periode utenfor kjøleskap.

6.4Oppbevaringsbetingelser

Oppbevares i kjøleskap (2°C - 8°C). Skal ikke fryses.

Oppbevar blisterpakningen i ytteremballasjen.

For oppbevaringsbetingelser for legemidlet ved bruk, se pkt. 6.3.

6.5Emballasje (type og innhold)

2 ml injeksjonsvæske i en sylinderampulle (type I glass) er lukket med en propp (butylgummi) og en forsegling (gummi).

Pakningsstørrelsene er 1, 3 og 6 sylinderampuller.

Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.

6.6Spesielle forholdsregler for destruksjon

Ingen spesielle forholdsregler.

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Instruksjoner vedrørende bruk og håndtering

NutropinAq leveres som en multidose-oppløsning. Hvis oppløsningen er grumset etter at den er tatt ut av kjøleskapet, må innholdet ikke injiseres. Vend beholderen forsiktig. Det skal ikke rystes kraftig, da dette kan forårsake denaturering av proteinet.

NutropinAq skal kun brukes sammen med NutropinAq Pen. Tørk av gummiforseglingen på NutropinAq med alkohol eller en aseptisk oppløsning for å unngå kontaminering av innholdet med mikroorganismer som kan forekomme ved gjentatte innstikk med kanyler. Det anbefales at NutropinAq administreres ved hjelp av sterile engangskanyler.

NutropinAq Pen tillater administrering av en minimumsdose på 0,1 mg opp til en maksimumsdose på 4,0 mg med 0,1 mg doseøkning.

Sylinderampullen skal ikke fjernes fra pennen mellom injeksjonene.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Ipsen Pharma,

65 quai Georges Gorse,

92100 Boulogne- Billancourt, Frankrike

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/00/164/003

EU/1/00/164/004

EU/1/00/164/005

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 16. februar 2001 Dato for siste fornyelse: 16. februar 2006

10.OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.eu .

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter