Norwegian
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z

Thalidomide Celgene (Thalidomide Pharmion) (thalidomide) – Preparatomtale - L04AX02

Updated on site: 10-Oct-2017

Medikamentets navnThalidomide Celgene (Thalidomide Pharmion)
ATC-kodeL04AX02
Stoffthalidomide
ProdusentCelgene Europe Limited  

1.LEGEMIDLETS NAVN

Thalidomide Celgene 50 mg harde kapsler

2.KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver kapsel inneholder 50 mg thalidomid.

For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

3.LEGEMIDDELFORM

Hard kapsel.

Hvite, ugjennomsiktige kapsler merket med ”Thalidomide Celgene 50 mg”.

4.KLINISKE OPPLYSNINGER

4.1 Indikasjoner

Thalidomide Celgene i kombinasjon med melfalan og prednison som førstelinjebehandling av pasienter ≥ 65 år med ubehandlet myelomatose eller som er uegnet for høye doser med kjemoterapi.

Thalidomide Celgene foreskrives og utdeles ifølge Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet.

4.2 Dosering og administrasjonsmåte

Behandling med thalidomid skal initieres og overvåkes under tilsyn av leger med ekspertise i bruk av immunmodulatoriske eller kjemoterapeutiske midler, og en fullstendig forståelse av risikoene ved thalidomidbehandling og behovene for overvåkning (se pkt. 4.4).

Dosering

Anbefalt dose

Anbefalt dose thalidomid er 200 mg oralt daglig.

Det skal brukes maksimalt 12 sykluser på 6 uker (42 dager).

Tabell 1: Startdoser for thalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison

Alder ANC

 

Trombocyttall

Thalidomida,b

Melfalanc,d,e

Prednisonf

(år) (/mikrol)

 

(/mikrol)

 

 

 

≤ 75

< 1500

OG

< 100 000

200 mg daglig

0,25 mg/kg

2 mg/kg

 

 

 

 

 

daglig

daglig

≤ 75

< 1500 til

ELLER

< 100 000 til

200 mg daglig

0,125 mg/kg

2 mg/kg

 

≥ 1000

 

≥ 50 000

 

daglig

daglig

> 75

< 1500

OG

< 100 000

100 mg daglig

0,20 mg/kg

2 mg/kg

 

 

 

 

 

daglig

daglig

> 75

< 1500 til

ELLER

< 100 000 til

100 mg daglig

0,10 mg/kg

2 mg/kg

 

≥ 1000

 

≥ 50 000

 

daglig

daglig

aThalidomid dosert én gang daglig på dag 1 til 42 i hver 42-dagers syklus.

bPå grunn av den sedative effekten som er forbundet med thalidomid, er det kjent at administrasjon ved sengetid vanligvis bedrer tolerabiliteten.

cMelfalan dosert én gang daglig på dag 1 til 4 i hver 42-dagers syklus.

dMelfalandosering: reduser med 50 % ved moderat (kreatininclearance: ≥ 30 til < 50 ml/min) eller alvorlig (CrCl: < 30 ml/min) nedsatt nyrefunksjon

eMaksimal daglig melfalandose: 24 mg (personer ≤ 75 år) eller 20 mg (personer > 75 år).

f Prednison dosert én gang daglig på dag 1 til 4 i hver 42-dagers syklus.

Pasienter skal overvåkes for: tromboemboliske hendelser, perifer nevropati, utslett/hudreaksjoner, bradykardi, synkope, somnolens, nøytropeni og trombocytopeni (se pkt. 4.4 og 4.8). Det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen, avhengig av NCI CTC grad (National Cancer Institute Common Toxicity Criteria).

Tromboemboliske hendelser

Tromboprofylakse skal administreres i minst de første 5 månedene av behandlingen, særlig for pasienter med flere trombotiske risikofaktorer. Profylaktiske antitrombotiske legemidler, som f.eks. warfarin eller hepariner med lav molekylvekt, skal anbefales. Beslutningen om å ta antitrombotiske profylaktiske tiltak skal tas etter omhyggelig vurdering av en individuell pasients underliggende risikofaktorer (se pkt. 4.4, 4.5 og 4.8).

Hvis pasienten opplever en tromboembolisk hendelse, skal behandlingen avbrytes og standard antikoagulasjonsbehandling påbegynnes. Når pasienten er stabilisert på antikoagulasjons-behandlingen og eventuelle komplikasjoner som følge av den tromboemboliske hendelsen er under kontroll, kan thalidomidbehandlingen startes igjen ved den opprinnelige dosen, avhengig av en nytte/risiko vurdering. Pasienten skal fortsette antikoagulasjonsbehandlingen i løpet av thalidomidbehandlingen.

Nøytropeni

Leukocyttall og differensialtall bør overvåkes fortløpende i samsvar med onkologiretningslinjer, spesielt hos pasienter som kan være mer utsatte for nøytropeni. Det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen, avhengig av NCI CTC grad.

Trombocytopeni

Trombocyttall bør overvåkes fortløpende i samsvar med onkologiretningslinjer. Det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen, avhengig av NCI CTC grad.

Perifer nevropati

Doseendringer på grunn av perifer nevropati er beskrevet i tabell 2.

Tabell 2: Anbefalte dosemodifikasjoner for Thalidomide Celgene-relatert nevropati i førstelinjebehandling av myelomatose

Alvorlighetsgrad av nevropati

Dosejustering og regime

Type 1 (parestesi, svakhet og/eller tap av

Fortsett å overvåke pasienten med kliniske

reflekser) uten tap av funksjon

undersøkelser. Vurder å redusere dosen hvis

 

symptomene blir mer alvorlige. Imidlertid er

 

dosereduksjonen ikke nødvendig etter

 

symptomforbedringer.

Type 2 (interfererer med funksjon, men ikke

Reduser dosen eller avbryt behandlingen, og

med hverdagslige aktiviteter)

fortsett overvåkningen av pasienten, med klinisk

 

og nevrologisk undersøkelse. Hvis det ikke

 

oppstår forbedring eller forverring av nevropatien

 

fortsetter, skal behandlingen avbrytes. Hvis

 

nevropatien går over til Type 1 eller bedre, kan

 

behandlingen startes igjen, hvis nytte/risiko er

 

fordelaktig.

Type 3 (interfererer med hverdagslige

Avbryt behandlingen.

aktiviteter)

 

Type 4 (nevropati som gjør personen ufør)

Avbryt behandlingen.

Eldre populasjon

Ingen spesifikke dosejusteringer anbefales for eldre ≤ 75 år. For pasienter > 75 år er anbefalt startdose med thalidomid 100 mg daglig. Startdosen med melfalan skal reduseres for eldre > 75 år av hensyn til benmargsreserven og nyrefunksjon ved baseline. Anbefalt startdose med melfalan er 0,1 til 0,2 mg/kg daglig i henhold til benmargsreserven, sammen med en dosereduksjon på ytterligere 50 % for moderat

(kreatininclearance: ≥ 30 til < 50 ml/minutt) eller alvorlig (CrCl: < 30 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon. Maksimal daglig melfalandose er 20 mg hos pasienter > 75 år (se tabell 1).

Pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon

Thalidomide Celgene er ikke formelt undersøkt hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Det er ingen spesifikke doseanbefalinger for disse pasientpopulasjonene. Pasienter med alvorlig nedsatt organfunksjon må overvåkes nøye for uønskede bivirkninger.

Pediatrisk poulasjon

Det er ingen relevant bruk av Thalidomide Celgene i den pediatriske populasjonen ved indikasjonen myelomatose.

Administrasjonsmåte

Thalidomide Celgene bør tas som en enkeltdose ved sengetid, for å redusere virkningen av somnolens. Legemidlet kan tas med eller uten mat.

Det anbefales å trykke kun på den ene enden av kapselen for å ta den ut av blisterpakningen. Dermed reduseres risikoen for at kapselen deformeres eller ødelegges.

4.3 Kontraindikasjoner

– Overfølsomhet overfor thalidomid eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

– Gravide kvinner (se pkt. 4.6).

– Fertile kvinner, med mindre alle betingelser i Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet er oppfylt (se pkt. 4.4 og 4.6).

– Pasienter som ikke er i stand til å følge eller oppfylle nødvendige prevensjonstiltak (se pkt. 4.4).

4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Teratogen effekt

Thalidomid er et kraftig humant teratogen som induserer høy hyppighet av alvorlige og livstruende fødselsdefekter. Thalidomid må aldri brukes av kvinner som er gravide eller kvinner som kan bli gravide dersom ikke alle betingelsene i Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet er oppfylt. Betingelsene for Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet må være oppfylt for alle mannlige og kvinnelige pasienter.

Kriterier for kvinner som ikke er fertile

En kvinnelig pasient eller en kvinnelig partner til en mannlig pasient betraktes som fertil med mindre hun oppfyller minst ett av følgende kriterier:

Alder 50 år og naturlig amenoreisk i 1 år*

Prematur eggstokksvikt bekreftet av en spesialistgynekolog

Tidligere bilateral salpingo-ooforektomi eller hysterektomi

XY-genotype, Turners syndrom, livmoragenese.

*Amenoré som følge av kreftbehandling utelukker ikke fertilitet.

Rådgivning

For fertile kvinner, kontraindikeres thalidomid med mindre alle følgende kriterier oppfylles:

Hun forstår den teratogene risikoen for fosteret

Hun forstår nødvendigheten av effektiv prevensjon, uten avbrytelser, 4 uker før start av behandling, gjennom hele varigheten av behandlingen, samt 4 uker etter avsluttet behandling

Selv om en fertil kvinne har amenoré, må hun følge alle rådene for effektiv prevensjon

Hun skal være i stand til å oppfylle effektive prevensjonstiltak

Hun er informert om og forstår potensielle konsekvenser ved et svangerskap og nødvendigheten av å oppsøke lege hurtig hvis det er fare for graviditet

Hun forstår nødvendigheten av å begynne behandlingen så snart thalidomid utdeles etter en negativ graviditetstest

Hun forstår nødvendigheten av og går med på å gjennomføre graviditetstesting hver 4. uke

Hun erkjenner at hun forstår farene og nødvendige forsiktighetsregler tilknyttet bruk av thalidomid.

Siden thalidomid finnes i sæd, må mannlige pasienter som tar thalidomid oppfylle følgende betingelser:

Forstå den teratogene risikoen ved seksuell omgang med en gravid eller fertil kvinne

Forstå nødvendigheten av bruk av kondom ved seksuell omgang med en gravid kvinne eller en fertil kvinne som ikke bruker effektiv prevensjon.

Den foreskrivende parten må forsikre seg om at:

Pasienten oppfyller betingelsene i Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet

Pasienten bekrefter at vedkommende forstår tidligere nevnte betingelser.

Prevensjon

Fertile kvinner må bruke én effektiv prevensjonsmetode i 4 uker før behandlingen, i løpet av behandlingen og 4 uker etter thalidomidbehandlingen og også ved avbrudd på doseringen, med mindre pasienten forplikter seg til absolutt og kontinuerlig abstinens som bekreftes på månedlig basis. Hvis det ikke fastsettes at prevensjonen er effektiv, må pasienten henvises helst til en tilstrekkelig opplært helsearbeider for prevensjonsrådgivning, slik at prevensjon kan påbegynnes.

Følgende kan betraktes som eksempler på effektive prevensjonsmetoder:

Subkutant hormonelt implantat

Levonorgestrel-frigjørende intrauterint system (IUS)

Medroksyprogesteronacetat-depot

Tubal sterilisering

Kun seksuell omgang med en sterilisert mannlig partner. Vasektomi må bekreftes med to negative sædanalyser

Eggløsningshemmende piller med kun progesteron (f.eks. desogestrel)

På grunn av den økte risikoen for venøs tromboembolisme hos pasienter med myelomatose, anbefales ikke kombinerte orale prevensjonspiller (se pkt. 4.5). Hvis en pasient for tiden bruker kombinert oral prevensjon, skal hun bytte til en av de effektive metodene som er opplistet ovenfor. Risikoen for venøs tromboembolisme vedvarer i 4-6 uker etter avsluttet bruk av kombinert oral prevensjon.

Graviditetstesting

Det må utføres graviditetstester under medisinsk tilsyn med en minimum sensitivitet på 25 mIU/ml for kvinner som kan bli gravide slik som beskrevet nedenfor. Dette kravet omfatter også fertile kvinner som praktiserer absolutt og vedvarende avholdenhet.

Før behandlingen påbegynnes

En graviditetstest under medisinsk tilsyn skal utføres i løpet av undersøkelsen når thalidomid foreskrives eller i løpet av de siste 3 dagene før besøket til forskriveren når pasienten har brukt effektiv prevensjon i minst 4 uker. Testen skal forsikre at pasienten ikke er gravid når hun starter behandlingen med thalidomid.

Oppfølging og slutt på behandling

En graviditetstest under medisinsk tilsyn skal gjentas hver 4. uke, inkludert 4 uker etter avsluttet behandling. Disse graviditetstestene skal utføres på samme dag som middelet foreskrives eller i løpet av de 3 dagene før besøket til forskriveren.

Menn

Siden thalidomid finnes i sæd, må mannlige pasienter bruke kondomer under behandlingen og i 1 uke etter doseavbrytelse og/eller opphør av behandlingen hvis partneren er gravid eller er en fertil kvinne som ikke bruker effektiv prevensjon.

Resept- og ekspedisjonsrestriksjoner

For fertile kvinner skal resepter på Thalomodide Celgene begrenses til 4 ukers behandling og fortsatt behandling krever ny resept. Ideelt sett skal graviditetstest, reseptutskriving og ekspedering skje på samme dag. Ekspedering av thalidomid skal skje innen maksimalt 7 dager fra reseptdato.

For alle andre pasienter skal resepter på Thalidomide Celgene begrenses til 12 uker og fortsatt behandling krever ny resept.

Ytterligere forsiktighetsregler

Pasienter skal instrueres til å aldri gi dette legemidlet til en annen person og returnere alle ubrukte kapsler til apoteket ved slutten av behandlingen.

Pasienter skal ikke donere blod eller sæd i løpet av behandlingen og i 1 uke etter avsluttet thalidomidbehandling.

Utdanningsmateriale

For å kunne hjelpe pasienter med å unngå føtal eksponering for thalidomid og for å gi ytterligere viktig sikkerhetsinformasjon, vil markedsføringsinnehaveren sørge for utdanningsmateriale til helsepersonell. Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet understreker advarslene om teratogenisiteten ved thalidomid, gir råd om prevensjon før behandlingen påbegynnes og gir veiledning om nødvendigheten av graviditetstesting. Fullstendig pasientinformasjon om teratogen risiko og graviditetsforebyggende tiltak, som spesifisert i Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet, skal gis av legen til fertile kvinner og, etter behov, til mannlige pasienter.

Amenoré

Bruk av thalidomid kan settes i sammenheng med menstruasjonsforstyrrelser, herunder amenoré. Amenoré under thalidomidbehandling skal antas å resultere fra graviditet til det er medisinsk bekreftet at pasienten ikke er gravid. En klar mekanisme for hvordan thalidomid kan indusere amenoré er ikke fastslått. De rapporterte hendelsene forekom hos unge (premenopausale) kvinner (median alder 36 år) som fikk thalidomid for andre indikasjoner enn myelomatose, der sykdommen startet innen 6 måneder etter behandlingsstart og ble reversert ved seponering av thalidomid. I dokumenterte kasusrapporter med hormonevaluering ble hendelser med amenoré forbundet med reduserte østradiolnivåer og forhøyede FSH/LH-nivåer. I tilfeller hvor slike verdier forelå, var prøvene negative for anti-ovarie antistoff og prolaktinnivået innenfor referanseområdet.

Hjerte- og karsykdommer

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt er rapportert hos pasienter som får thalidomid, spesielt hos de med kjente risikofaktorer. Pasienter med kjente risikofaktorer for hjerteinfarkt, inkludert tidligere trombose, bør overvåkes nøye og tiltak bør iverksettes for å begrense alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi).

Venøse og arterielle trombotiske hendelser

Pasienter som behandles med thalidomid har en økt risiko for venetromboembolisme (som dyp venetrombose og lungeembolisme) og arterietromboembolisme (som hjerteinfarkt og cerebrovaskulære hendelser) (se pkt. 4.8). Risikoen ser ut til å være størst i løpet av de første

5 månedene av behandlingen. Anbefalinger angående tromboprofylakse og dosering/antikoagulasjonsbehandling er gitt i pkt. 4.2.

Tidligere historie med trombotiske hendelser eller samtidig administrasjon av erytropoetiske midler eller andre midler, for eksempel hormonerstatningsbehandling, kan også øke tromboembolirisikoen hos disse pasientene. Derfor må disse midlene brukes med forsiktighet i pasienter med myelomatose som får prednison og melfalan. Spesielt en hemoglobinkonsentrasjon over 12 g/dl bør føre til avbrudd av erytropoetiske midler. Tiltak bør iverksettes for å begrense alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi).

Pasienter og leger anbefales å være oppmerksomme på tegn og symptomer på tromboembolisme. Pasientene må få beskjed om å søke legehjelp hvis de utvikler symptomer som kortpustethet, brystsmerter og opphovning i armer eller ben.

Perifer nevropati

Perifer nevropati er en svært vanlig, potensielt alvorlig, bivirkning av behandlingen med thalidomid og kan føre til annen irreversibel skade (se pkt. 4.8). I en fase 3-studie var mediantiden til første nevropatiske hendelse 42,3 uker.

Hvis pasienten opplever perifer nevropati, må doserings- og planendringsinstruksjonene i pkt. 4.2 følges.

Det anbefales nøye overvåkning av pasienter for å se om det er symptomer på nevropati. Symptomene omfatter parestesi, dysestesi, ubehag, avvikende koordinasjonsevne eller svakhet.

Det anbefales at kliniske og nevrologiske undersøkelser utføres hos pasienter før start

av thalidomidbehandling og at rutinemessig overvåkning utføres regelmessig i løpet av behandlingen. Legemidler som er kjent for å ha forbindelse med nevropati, skal brukes med forsiktighet hos pasienter som mottar thalidomid (se pkt. 4.5).

Thalidomid kan også potensielt forverre eksisterende nevropati og skal derfor ikke brukes av pasienter med kliniske tegn eller symptomer på perifer nevropati, med mindre de kliniske fordelene er større enn risikoene.

Synkope, bradykardi og atrioventrikulært blokk

Pasienter skal overvåkes for synkope, bradykardi og atrioventrikulært blokk; reduksjon av dosen eller seponering kan bli nødvendig.

Lungehypertensjon

Tilfeller av lungehypertensjon, noen fatale, er rapportert hos pasienter behandlet med thalidomid. Pasienter bør vurderes for tegn og symptomer på underliggende hjerte- og lungesykdom før oppstart og under behandling med thalidomid.

Hematologiske sykdommer

Nøytropeni

Forekomsten av nøytropeni grad 3 eller 4 rapportert som bivirkninger var høyere hos myelomatosepasienter som fikk MPT (Melfalan, Prednison, Thalidomid) enn hos de som fikk MP (Melfalan, Prednison): henholdsvis 42,7 % mot 29,5 % (studie IFM 99-06). Bivirkninger rapportert etter markedsføring, som febril nøytropeni og pancytopeni, ble rapportert med thalidomid. Pasientene bør overvåkes, og det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen

(se pkt. 4.2).

Trombocytopeni

Trombocytopeni, inkludert grad 3 eller 4 bivirkninger, er rapportert hos myelomatosepasienter som har fått MPT. Pasientene bør overvåkes, og det kan være nødvendig med utsettelse, reduksjon eller opphør av doseringen (se pkt. 4.2). Pasienter og leger anbefales å være observante med henblikk på tegn og symptomer på blødninger, herunder petekkie, epistakse og gastrointestinal blødning, spesielt ved samtidig administrering av legemidler med tendens til å indusere blødning (se pkt. 4.8).

Leversykdommer

Leversykdommer, hovedsakelig unormale leverprøver, ble rapportert. Det ble ikke påvist noe spesifikt mønster for hepatocellulære og kolestatiske avvik, og noen tilfeller var av blandet karakter. De fleste reaksjonene oppsto i løpet av de første 2 behandlingsmånedene og opphørte spontant uten behandling etter thalidomidseponering. Pasientenes leverfunksjon bør overvåkes, særlig ved underliggende leversykdom eller samtidig bruk av legemidler som kan indusere leverdysfunksjon (se pkt. 4.8).

Hudreaksjoner

Hvis pasienten på noe tidspunkt opplever en toksisk hudreaksjon, f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, skal behandlingen avbrytes permanent.

Somnolens

Thalidomid forårsaker ofte somnolens. Pasienter skal instrueres til å unngå situasjoner der somnolens kan være et problem og få medisinsk rådgivning før inntak av andre legemidler som er kjent for å forårsake somnolens. Pasienter skal overvåkes, og det kan være nødvendig å redusere dosen.

Pasienter skal informeres om mulig nedsettelse av mentale og/eller fysiske evner som kreves ved utførelse av farlige oppgaver (se pkt. 4.7).

Tumorlysesyndrom

Pasienter med en stor tumorbelastning forut for behandlingen kan risikere å få tumorlysesyndrom. Disse pasientene må overvåkes nøye, og det skal tas relevante forholdsregler.

Infeksjoner

Pasienter skal overvåkes for alvorlige infeksjoner, herunder sepsis og septisk sjokk.

Tilfeller av virusreaktivering er rapportert hos pasienter som har fått thalidomid, inkludert alvorlige tilfeller av reaktivering av herpes zoster eller hepatitt B-virus (HBV).

Noen av tilfellene av reaktivering av herpes zoster medførte disseminert herpes zoster, som krevde midlertidig opphold i behandlingen med thalidomid og relevant antiviral behandling.

Noen av tilfellene av HBV-reaktivering progredierte til akutt leversvikt som medførte seponering av thalidomid. Hepatitt B-virusstatus bør fastslås før oppstart av behandling med thalidomid. For pasienter som tester positivt for HBV-infeksjon, anbefales det å konsultere en lege med ekspertise innen behandling av hepatitt B.

Pasienter som tidligere har vært infisert bør overvåkes nøye for tegn og symptomer på virusreaktivering, inkludert aktiv HBV-infeksjon, under behandlingen.

Akutt myeloid leukemi (AML) og myelodysplastisk syndrom (MDS)

Det er observert en statistisk signifikant økning i AML og MDS i en pågående klinisk studie med pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose som får kombinasjonen melfalan, prednison og thalidomid (MPT). Risikoen øker over tid og var ca. 2 % etter to år og ca. 4 % etter tre år. En økt forekomst av ny primær malignitet (Second Primary Malignancies – SPM) er også observert hos pasienter med nydiagnostisert myelomatose som får lenalidomid. Blant invasiv SPM ble tilfeller av MDS/AML observert hos pasienter som fikk lenalidomid i kombinasjon med melfalan eller rett etter høydose melfalan og autolog stamcelletransplantasjon.

Nytten som oppnås med thalidomid og risikoen for AML og MDS må tas i betraktning før behandling med thalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison initieres. Leger må evaluere pasientene nøye før og under behandlingen ved å bruke standard kreftscreening og innsette adekvat behandling.

Pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon

Studier med friske forsøkspersoner og pasienter med myelomatose indikerer at thalidomid ikke i signifikant grad påvirkes av nyre- eller leverfunksjon (se pkt. 5.2). Dette er imidlertid ikke formelt undersøkt hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, så pasienter med alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon må overvåkes nøye for eventuelle bivirkninger.

Allergiske reaksjoner

Det er rapporter tilfeller av allergiske reaksjoner / angioødem. Thalidomid skal seponeres dersom det oppstår hudutslett og bare gjenopptas etter passende klinisk evaluering. Dersom angioødem forekommer, skal ikke behandlingen med thalidomid gjenopptas.

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

Thalidomid er et dårlig substrat for cytokrom P450-isoenzymer og derfor er klinisk viktige interaksjoner med legemidler som er hemmere og/eller indusere av dette enzymsystemet, lite sannsynlig. Ikke-enzymatisk hydrolyse av thalidomid, som er den primære clearance-mekanismen, indikerer at potensialet for legemiddelinteraksjoner med thalidomid er lavt.

Økning av sedativ effekt av andre legemidler

Thalidomid har bedøvende egenskaper, og kan derfor øke bedøvelsen som induseres av anxiolytiske, hypnotiske og antipsykotiske stoffer, H1 anti-histaminer, opiatderivater, barbiturater og alkohol. Det skal utvises forsiktighet hvis thalidomid gis i kombinasjon med legemidler som forårsaker døsighet.

Bradykardisk virkning

På grunn av thalidomids potensial til å indusere bradykardi, skal det utvises forsiktighet med legemidler som har samme farmakodynamiske virkning, slik som virkestoffer som induserer torsade de pointes, betablokkere eller antikolinesterase-stoffer.

Legemidler som er kjent for å forårsake perifer nevropati

Legemidler som er kjent for å ha forbindelse med perifer nevropati (f.eks. vinkristin og bortezomib) skal brukes med forsiktighet hos pasienter som mottar thalidomid.

Hormonelle prevensjonsmidler

Thalidomid interagerer ikke med hormonelle prevensjonsmidler. Hos 10 friske kvinner ble de farmakokinetiske profilene av noretindron og etinyløstradiol studert etter administrasjon av en enkeltdose som inneholdt 1,0 mg noretindronacetat og 0,75 mg etinyløstradiol. Resultatene var lignende med og uten samtidig administrering av thalidomid 200 mg/daglig til stabile nivåer.

Kombinasjon med hormonelle prevensjonsmidler anbefales imidlertid ikke på grunn av den økte risikoen for venøs tromboembolisk sykdom.

Warfarin

Flere doseadministreringer av 200 mg thalidomid q.d. i 4 dager hadde ingen virkning på INR (international normalized ratio – internasjonal normalisert ratio) hos friske frivillige. På grunn av økt risiko for trombose hos kreftpasienter og en potensielt akselerert metabolisme av warfarin med kortikosteroider, anbefales imidlertid grundig overvåkning av INR-verdier i løpet av kombinasjonsbehandlingen med thalidomid-prednison, samt i løpet av de første ukene etter avslutning av disse behandlingene.

Digoksin

Thalidomid reagerer ikke med digoksin. Hos 18 friske mannlige frivillige hadde flerdose-administrering på 200 mg thalidomid ingen tilsynelatende virkning på enkeltdose- farmakokinetikken for digoksin. I tillegg hadde enkeltdoseadministrering av 0,5 mg digoksin ingen tilsynelatende virkning på farmakokinetikken for thalidomid. Det er ikke kjent om virkningen vil være annerledes hos pasienter med myelomatose.

4.6 Fertilitet, graviditet og amming

Fertile kvinner / Prevensjon hos menn og kvinner

Fertile kvinner må bruke en effektiv prevensjonsmetode i 4 uker før behandlingen, i løpet av behandlingen og i 4 uker etter thalidomidbehandlingen (se pkt. 4.4). Hvis en kvinne som behandles med thalidomid blir gravid, må behandlingen stoppes umiddelbart, og pasienten må henvises til en lege som er spesialisert i eller har erfaring med teratologi for evaluering og rådgivning.

Siden thalidomid finnes i sæd, må mannlige pasienter bruke kondomer under behandlingen og i 1 uke etter doseavbrytelse og/eller opphør av behandlingen ved seksuell omgang med en gravid kvinne eller med en fertil kvinne som ikke bruker effektiv prevensjon. Hvis partneren til en mannlig pasient som tar thalidomid, blir gravid, skal den kvinnelige partneren henvises til en lege som er spesialist i eller har erfaring med teratologi for evaluering og rådgivning.

Graviditet

Thalidomid er kontraindisert ved graviditet og hos fertile kvinner, med mindre alle betingelser i Thalidomide Celgene programmet for å forebygge graviditet er oppfylt (se pkt. 4.3).

Thalidomid er et kraftig humant teratogen som induserer høy hyppighet (ca. 30 %) av alvorlige og livstruende fødselsdefekter, som f.eks.: ektromeli (ameli, fokomeli, hemimeli) i øvre og/eller nedre ekstremiteter, mikroti med abnormitet i ekstern akustisk meatus (blind eller manglende), ørelesjoner i mellomøret eller det indre øret (mindre hyppig), okulære lesjoner (anoftalmi, mikroftalmi), medfødt hjertesykdom, nyreabnormiteter. Andre mindre hyppige abnormiteter er også beskrevet.

Amming

Det er ukjent om thalidomid blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Dyrestudier har vist utskilling av thalidomid i melk. Derfor skal amming opphøre under behandling med thalidomid.

Fertilitet

En studie med kaniner viste ingen innvirkning på fertiliteten hos hann- eller hunndyr, selv om det ble observert testikkeldegenerering hos hanner.

4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner

Thalidomide Celgene har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Thalidomid kan forårsake tretthet (fatigue), svimmelhet, somnolens og sløret syn (se pkt. 4.8). Hvis de påvirkes, skal pasientene instrueres til å ikke kjøre bil, bruke maskiner eller uføre farlige oppgaver mens de behandles med thalidomid.

4.8 Bivirkninger

Sammendrag av av sikkerhetsprofilen

De fleste pasienter som tar thalidomid kan regne med å oppleve bivirkninger. De vanligste bivirkningene forbundet med bruk av thalidomid kombinert med melfalan og prednison er: nøytropeni, leukopeni, forstoppelse, somnolens, parestesi, perifer nevropati, anemi, lymfopeni, trombocytopeni, svimmelhet, dysestesi, skjelving og perifert ødem.

I tillegg til bivirkningene som er oppført ovenfor, førte thalidomid i kombinasjon med deksametason i andre kliniske studier til den svært vanlige bivirkningen utmattelse (fatigue); de vanlige bivirkningene forbigående iskemisk hendelse, synkope, vertigo, hypotensjon, humørsvingninger, anspenthet, sløret syn, kvalme og dyspepsi; og de mindre vanlige bivirkningene cerebrovaskulær hendelse, divertikulær perforering, peritonitt, ortostatisk hypotensjon og bronkitt.

De klinisk viktige bivirkningene forbundet med bruk av thalidomid kombinert med melfalan og prednison eller deksametason inkluderer: dyp venetrombose og lungeembolisme, perifer nevropati, alvorlige hudreaksjoner, inkludert Stevens Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, synkope, bradykardi og svimmelhet (se pkt. 4.2, 4.4 og 4.5).

Tabell med liste over bivirkninger

Tabell 3 inneholder kun de bivirkningene hvor det er en kausal sammenheng med legemiddelbehandling. Oppgitte frekvenser er basert på observasjonene i løpet av en sentral komparativ klinisk studie som undersøkte virkningen av thalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison i tidligere ubehandlede pasienter med myelomatose. I tillegg til bivirkningene som er notert i den sentrale studien, oppgis bivirkninger basert på erfaring med legemidlet etter markedsføring etter tabell 3.

Frekvenser defineres som: svært vanlige (≥ 1/10): vanlige (≥ 1/100 til < 1/10); mindre vanlige

(≥ 1/1000 til < 1/100); sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1 000); svært sjeldne (< 1/10 000), og ikke kjent (kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppe vises bivirkningene i minkende alvorlighetsgrad.

Tabell 3: Frekvens av bivirkninger med thalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison

Organklassesystem

Alle bivirkninger

Infeksiøse og parasittære sykdommer

Vanlige

 

Lungebetennelse

 

 

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Svært vanlige

 

Nøytropeni

 

Leukopeni

 

Anemi

 

Lymfopeni

 

Trombocytopeni

Psykiatriske lidelser

Vanlige

 

Forvirret tilstand

 

Depresjon

Nevrologiske sykdommer

Svært vanlige

 

Perifer nevropati*

 

Skjelving

 

Svimmelhet

 

Parestesi

 

Dysestesi

 

Somnolens

 

Vanlige

 

Unormal koordinasjon

 

 

Hjertesykdommer

Vanlige

 

Hjertesvikt

 

Bradykardi

Karsykdommer

Vanlige

 

Dyp venetrombose*

Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og

Vanlige

mediastinum

Lungeembolisme*

 

Interstitiell lungesykdom

 

Bronkopneumopati

 

Dyspné

Gastrointestinale sykdommer

Svært vanlige

 

Forstoppelse

 

Vanlige

 

Oppkast

 

Munntørrhet

Hud- og underhudssykdommer

Vanlige

 

Toksisk hudutslett

 

Utslett

 

Tørr hud

 

 

Generelle lidelser og reaksjoner på

Svært vanlige

administrasjonsstedet

Perifert ødem

 

Vanlige

 

Pyreksi

 

Asteni

 

Malaise

* - se punkt 4.8 beskrivelse av enkelte bivirkninger

 

Ytterligere bivirkninger relatert til erfaring etter markedsføring med thalidomid og ikke sett i den sentrale studien inkluderer: toksisk epidermal nekrolyse (se pkt. 4.4), intestinal obstruksjon, hypotyroidisme, seksuell dysfunksjon, tumorlysesyndrom (se pkt. 4.4), gastrointestinale perforasjoner, allergiske reaksjoner (overfølsomhet, angioødem / urtikaria) (se pkt. 4.4), nedsatt hørsel eller døvhet, nyresvikt, hjerteinfarkt (se pkt. 4.4), forverring av symptomer ved Parkinsons sykdom, alvorlige infeksjoner (f.eks. fatal sepsis, herunder septisk sjokk) (se pkt 4.4), krampeanfall, atrieflimmer,

atrioventrikulært blokk (se pkt. 4.4), menstruasjonsforstyrrelser, herunder amenoré (se pkt. 4.4), pankreatitt, gastrointestinalblødning (se pkt. 4.4), leversykdommer (se pkt. 4.4), posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES), lungehypertensjon (se pkt. 4.4) og virusinfeksjoner, inkludert reaktivering av herpes zoster og hepatitt B-virus (se pkt. 4.4).

Beskrivelse av enkelte bivirkninger

Sykdommer i blod og lymfatiske organer

Bivirkninger for hematologiske sykdommer gis sammenlignet med komparatorgrenen, siden komparatoren har en signifikant effekt på disse sykdommene (tabell 4).

Tabell 4: Sammenligning av hematologiske sykdommer for kombinasjonene med melfalan, prednison (MP) og melfalan, prednison, thalidomid (MPT) i studie IFM 99-06 (se pkt. 5.1).

 

n (% pasienter)

 

 

MP (n=193)

MPT (n=124)

 

Type 3 og 4*

 

Nøytropeni

(29,5)

53 (42,7)

Leukopeni

(16,6)

32 (25,8)

Anemi

(14,5)

17 (13,7)

Lymfopeni

(7,3)

15 (12,1)

Trombocytopeni

(9,8)

14 (11,3)

* WHO-kriterier

Ytterligere bivirkninger relatert til erfaring etter markedsføring med thalidomid og ikke sett i den sentrale studien inkluderer febril nøytropeni og pancytopeni.

Teratogenitet

Risikoen for intrauterin død eller alvorlige fødselsdefekter, primært fokomeli, er ekstremt høy. Thalidomid må ikke brukes på noe tidspunkt under svangerskapet (se pkt. 4.4 og 4.6).

Venøse og arterielle trombotiske hendelser

Det foreligger rapporter om en økt risiko for venetromboembolisme (som dyp venetrombose og lungeembolisme) og arterietromboembolisme (som hjerteinfarkt og cerebrovaskulære hendelser) hos pasienter som behandles med thalidomid (se pkt. 4.4).

Perifer nevropati

Perifer nevropati er en svært vanlig, potensielt alvorlig, bivirkning av behandlingen med thalidomid og kan føre til irreversibel skade (se pkt. 4.4). Perifer nevropati oppstår generelt sett som følge av kronisk bruk over en periode på måneder. Men det foreligger også rapporter etter relativ kortsiktig bruk.

Nevropatiske hendelser som fører til opphør, reduksjon av dosen eller avbrytelse, øker med samlet dose og behandlingsvarighet. Symptomer kan oppstå en tid etter thalidomidbehandlingen er stanset og kan løses langsomt eller ikke i det hele tatt.

Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES)/ Reversibelt posterior leukoencefalopatisyndrom (RPLS)

Tilfeller av PRES/RPLS er rapportert. Tegn og symptomer omfattet synsforstyrrelser, hodepine, krampeanfall og endret mental status, med eller uten ledsagende hypertensjon. Diagnosen PRES/RPLS krever bekreftelse ved hjernescan. De fleste rapporterte tilfeller hadde kjente risikofaktorer for PRES/RPLS, inkludert hypertensjon, nedsatt nyrefunksjon og samtidig bruk av høydose kortikosteroider og/eller kjemoterapi.

Akutt myeloid leukemi (AML) og myelodysplastisk syndrom (MDS)

AML og MDS er rapportert i en pågående klinisk studie med pasienter med tidligere ubehandlet myelomatose som får kombinasjonen melfalan, prednison og thalidomid (se pkt. 4.4).

Eldre

Bivirkningsprofilen som ble rapportert hos eldre pasienter > 75 år som ble behandlet med 100 mg thalidomid én gang daglig var tilsvarende bivirkningsprofilen som ble observert hos pasienter ≤ 75 år som ble behandlet med 200 mg thalidomid én gang daglig (se tabell 3). Pasienter > 75 år har imidlertid en mulig risiko for en høyere frekvens av alvorlige bivirkninger.

Melding av mistenkte bivirkninger

Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V.

4.9 Overdosering

Atten tilfeller av overdosering er rapportert i litteraturen vedrørende doser på opptil 14,4 g. Ingen dødsfall er rapportert, og alle overdosepasientene ble friske igjen uten følgetilstander. Det finnes ingen spesifikk motgift mot en thalidomidoverdose. I tilfelle overdose skal pasientens vitale tegn overvåkes, og passende støttende pleie må gis for å opprettholde blodtrykk og respirasjonsstatus.

5.FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER

5.1 Farmakodynamiske egenskaper

Farmakoterapeutisk gruppe: immunsuppressive midler, andre immunsuppressive midler, ATC-kode: L04AX02.

Thalidomid har et kiralsenter og brukes klinisk som rasemat for (+)-(R)- og (-)-(S)-thalidomid. Aktivitetsspektrum for thalidomid er ikke fullstendig karakterisert.

Virkningsmekanisme

Thalidomid viser immunmodulatoriske, antiinflammatoriske og potensielle antineoplastiske aktiviteter. Data fra in vitro-studier og kliniske prøver antyder at immunmodulatoriske, antiinflammatoriske og antineoplastiske virkninger av thalidomid kan være relatert til suppresjon av for stor produksjon av TNF (tumornekrosefaktor-alfa), nedjustering av visse celleadhesjonsmolekyler som er involvert i leukocyttmigrasjon og antiangiogenisk aktivitet. Thalidomid er et ikke-barbiturat sentralt aktivt hypnotisk bedøvelsesmiddel. Det har ingen antibakterielle virkninger.

Klinisk effekt og sikkerhet

Resultater fra IFM 99-06, en fase-3-, randomisert, åpenmerket, parallellgruppe-, og multisenterstudie har vist en overlevelsesfordel ved bruk av thalidomid i kombinasjon med melfalan og prednison i

12 sykluser på 6 uker i behandlingen av pasienter med nylig diagnostisert myelomatose. I denne studien var aldersområdet på pasientene 65-75 år, der 41 % (183/447) av pasientene var 70 år eller eldre. Middeldosen thalidomid var 217 mg, og > 40 % av pasientene mottok 9 sykluser. Melfalan og prednison ble dosert ved henholdsvis 0,25 mg/kg/dag og 2 mg/kg/dag på dag 1 til 4 av hver 6-ukers syklus.

I tillegg til per protokollanalysen ble det gjennomført en oppdatering om total overlevelse for IFM 99-06-studien som ga ytterligere 15 måneders oppfølgingsdata. Den gjennomsnittlige totale

overlevelsen (OS) var 51,6 ± 4,5 og 33,2 ± 3,2 måneder i henholdsvis MPT- og MP-gruppene (97,5 % CI 0,42 til 0,84). Denne forskjellen på 18 måneder var statistisk signifikant med et fareforhold av reduksjon av dødsrisiko i MPT-grenen på 0,59, 97,5 % konfidensintervall på 0,42-0,84 og p-verdi på < 0,001 (se Figur 1).

Figur 1: Total overlevelse i henhold til behandling

 

 

 

 

 

 

 

0.8

 

 

 

 

 

 

 

0.6

 

 

 

 

 

 

 

Andel

 

 

 

 

 

 

 

0.4

 

 

 

 

 

 

 

 

Behandling

O/N +

Overlevelsestid

 

 

 

 

 

median ± se (måneder)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

0.2

MP

128/196

33.2 ± 3.2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MP -T

62/125

51.6 ± 4.5

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tid fra randomisering (måneder)

Pediatrisk populasjon

Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til å presentere resultater fra studier med thalidomid i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen ved myelomatose (se pkt. 4.2 for informasjon vedrørende pediatrisk bruk).

5.2Farmakokinetiske egenskaper

Absorpsjon

Absorpsjon av thalidomid er langsom etter oral administrering. Maks. plasmakonsentrasjoner oppnås 1-5 timer etter administrering. Samtidig administrering av mat forsinket absorpsjonen, men endret ikke det totale omfanget av absorpsjonen.

Distribusjon

Plasmaproteinbindingen til (+)-(R) og (-)-(S) enantiomerne ble fastsatt til henholdsvis 55 % og 65 %. Thalidomid forekommer i sæd hos mannlige pasienter ved nivåer som ligner på plasmakonsentrasjoner. På grunn av legemidlets kjente alvorlige teratogene effekter, må derfor mannlige pasienter bruke kondom under behandlingen med thalidomid og i 1 uke etter avsluttet behandling hvis partneren er gravid eller fertil og ikke bruker effektiv prevensjon (se pkt. 4.4). Distribusjonen av thalidomid påvirkes ikke signifikant av alder, kjønn, nyrefunksjon og blodparametre.

Biotransformasjon

Thalidomid metaboliseres nesten utelukkende ved ikke-enzymatisk hydrolyse. I plasma representerer uendret thalidomid 80 % av sirkulerende komponenter. Uendret thalidomid var en mindre komponent (< 3 % av dosen) i urin. I tillegg til thalidomid foreligger det også hydrolyseprodukter N-(o-karboksybenzoyl)glutarimid og ftaloylisoglutamin dannet ved ikke-enzymatiske prosesser, i plasma og i overvekt i urin. Oksidativ metabolisme bidrar ikke signifikant til samlet metabolisme av thalidomid. Det er en minimal cytokrom P450 katalysert hepatisk metabolisme av thalidomid. Det finnes in vitro-data som tyder på at prednison kan forårsake enzyminduksjon som kan redusere den systemiske eksponeringen for medvirkende legemidler. In vivo-relevansen av disse funnene er ukjent.

Eliminasjon

Gjennomsnittlig halveringstid for thalidomid i plasma etter enkelte orale doser mellom 50 mg og 400 mg var 5,5 til 7,3 timer. Etter en oral enkeltdose på 400 mg radiomerket thalidomid var totalt 93,6 % av administrert dose gjenfunnet ved dag 8. Det meste av den radioaktive dosen ble utskilt

innen 48 timer etter doseadministrasjon. Utskillelse var hovedsakelig via urin (> 90 %), kun en liten del ble utskilt via fæces.

Det er en lineær sammenheng mellom kroppsvekt og anslått thalidomidclearance. Hos pasienter med myelomatose med kroppsvekt på 47-133 kg, var thalidomidclearance ca. 6-12 l/time, noe som representerer en økning i thalidomidclearance på 0,621 l/time per 10 kg kroppsvektøkning.

Linearitet/ikke-linearitet

Total systemisk eksponering (AUC) er proporsjonal med dose ved enkeltdosefohold. Det er ikke observert tidsavhengighet av farmakokinetikken.

Nedsatt lever- og nyrefunksjon

Graden av thalidomidmetabolisme via cytokrom P450-systemet i lever er minimal, og intakt thalidomid utskilles ikke via nyrene. Måling av nyrefunksjon (CLcr) og leverfunksjon (blodprøver) indikerer minimal effekt av nyre- og leverfunksjon på thalidomids farmakokinetikk. Således forventes ikke thalidomids metabolisme å påvirkes av lever- eller nyredysfunksjon. Data fra pasienter med terminal nyresykdom indikerer ingen effekt av nyrefunksjon på thalidomids farmakokinetikk. Da farmakologisk aktive metabolitter elimineres via urin, anbefales det imidlertid at pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon overvåkes nøye for eventuelle bivirkninger.

5.3 Prekliniske sikkerhetsdata

Blant hannhunder er det etter ett års dosering observert reversible gallesteiner i canaliculi ved større eksponering enn 1,9 ganger eksponeringen for mennesker.

Det ble funnet reduksjon i antall blodplater i mus- og rottestudier. Sistnevnte synes å være relatert til thalidomid og forekom ved større eksponering enn 2,4 ganger eksponeringen for mennesker. Denne reduksjonen førte ikke til kliniske tegn.

I en ettårig hundestudie ble det observert forstørring og/eller blåfarging av brystkjertlene og forlenget løpetid for hunner ved eksponering på 1,8 eller mer enn 3,6 ganger eksponeringen for mennesker. Relevansen for mennesker er ukjent.

Virkningen av thalidomid på skjoldbruskkjertelfunksjon ble vurdert hos både rotter og hunder. Ingen virkninger ble observert hos hunder, men hos rotter var det en tilsynelatende doseavhengig reduksjon i total og fri T4 som var mer konsekvent i hunnen.

Ingen mutagen eller gentoksisk virkning er blitt avdekket ved vurdering av thalidomid i et standardbatteri av gentoksisitetstester. Det ble ikke observert tegn på karsinogenisitet ved eksponeringer på omtrent 15, 13 og 39 ganger anslått klinisk AUC ved anbefalt startdose i henholdsvis mus, hannrotter og hunnrotter.

Dyrestudier har vist ulikheter i artenes mottakelighet for teratogene virkninger av thalidomid. Hos mennesker er thalidomid et bevist teratogen.

En studie med kaniner viste ingen innvirkning på fertiliteten hos hann- eller hunndyr, selv om det ble observert testikkeldegenerering hos hanner.

En peri- og postnatal toksisitetsstudie i kaniner med thalidomid administrert ved doser på opptil 500 mg/kg/dag resulterte i aborter, økt antall dødfødsler og redusert levedyktighet hos kaninunger i løpet av ammingen. Unger fra mødre som ble behandlet med thalidomid hadde en økning i aborter, redusert kroppsvektøkning, endringer i læring og hukommelse, nedsatt fertilitet og redusert drektighetsindeks.

6.FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER

6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer

Kapselinnhold

Pregelatinisert stivelse

Magnesiumstearat

Kapselskall

Gelatin

Titandioksid (E171)

Trykkeblekk

Skjellakk

Svart jernoksid (E172)

Propylenglykol

6.2 Uforlikeligheter

Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet

5 år

6.4 Oppbevaringsbetingelser

Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.

6.5 Emballasje (type og innhold)

PVC / PCTFE / aluminiumsblister med 14 kapsler

Pakningsstørrelser: 28 kapsler (to blisterpakninger) i sammenbrettbar kartong.

6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering

Kapslene skal ikke åpnes eller knuses. Dersom pulver fra thalidomid kommer i kontakt med huden, skal huden omgående vaskes grundig med såpe og vann. Dersom thalidomid kommer i kontakt med slimhinner, skylles disse omgående med vann.

Alle ubrukte kapsler skal returneres til apoteket ved slutten av behandlingen.

7.INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

Celgene Europe Limited

1 Longwalk Road

Stockley Park

Uxbridge

UB11 1DB

Storbritannia

8.MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)

EU/1/08/443/001

9.DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE

Dato for første markedsføringstillatelse: 16. april 2008

Dato for siste fornyelse: 18. desember 2012

10. OPPDATERINGSDATO

Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.

Kommentarer

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
  • Hjelp
  • Get it on Google Play
  • Om
  • Info on site by:

  • Presented by RXed.eu

  • 27558

    liste over reseptbelagte medikamenter